---
title: "Spilleformer i barne- og ungdomsfotballen 2026: oversikt for trenere og sportslige ledere"
description: "NFFs spilleformer fra treerfotball til elleverfotball: omtrentlige banemål, aldersgrensen ved 12 år, seriespill uten tabell og en firestegsplan for klubben, med FAQ for foreldre."
datePublished: 2026-04-26
tags:
- planning
- youth-football
- rules
---
Du har ansvaret for barnefotballen i klubben. Denne sesongen skal du forklare foreldre, trenere og funksjonærer hvorfor seksåringene spiller 3 mot 3 og ikke 7 mot 7, hvorfor det ikke finnes noen tabell før barna har fylt tretten, hvorfor kampene er så korte, og hvorfor laget bytter spillere hele tiden. Kanskje står den første miniturneringen for døren, kanskje må du ta stilling på foreldremøtet. Du trenger en oversikt som sitter.
Denne artikkelen gir deg akkurat det. Du får en gjennomgang av NFFs fem spilleformer fra treerfotball til elleverfotball, aldersgrensen som avgjør om resultater publiseres, argumentene bak de små formatene, en FAQ til foreldremøtet og en firestegsplan for klubben.
## Systemet i korte trekk: fem spilleformer og én aldersgrense
NFF knytter spilleformen til alderen, fra treerfotball for 6–7 år til elleverfotball fra 14 år. Til og med 12 år er det barnefotball uten publiserte resultater, uten tabell og uten turneringsvinner. Fra 13 år publiseres resultater og tabeller, men 13-åringene spiller fortsatt 9 mot 9.
Norge har ikke hatt noen stor reform å vente på. I Tyskland har forbundet DFB lagt om barnefotballen, bindende fra sesongen 2024/25, med 2 mot 2 og 3 mot 3 på fire minimål for de yngste. Mye av den tyske debatten handler om nettopp den omleggingen. I Norge er det Norges Fotballforbund som fastsetter spilleformene etter alder, og fotballkretsene som organiserer seriespillet og godkjenner turneringene. 2026 er dette ikke noe nytt, men grunnlaget alle serier, cuper og miniturneringer bygger på.
Fem spilleformer dekker hele veien fra nybegynner til senior. Banemålene under er omtrentlige og ikke en NFF-regel:
- **Treerfotball (3 mot 3) — 6–7 år.** Bane på omtrent 15 × 10 meter. Uten keeper. Den minste flaten og den korteste veien til ballen.
- **Femmerfotball (5 mot 5) — 8–9 år.** Bane på omtrent 30 × 20 meter, med keeper.
- **Syverfotball (7 mot 7) — 10–11 år.** Bane på omtrent 50 × 30 meter.
- **Nierfotball (9 mot 9) — 12–13 år.** Bane på omtrent 60 × 45 meter. Her krysser laget grensen fra barne- til ungdomsfotball.
- **Elleverfotball (11 mot 11) — fra 14 år.** Fullstor bane.
Grensen som betyr mest, er ikke antallet spillere, men 12 år. Til og med 12 år er det **barnefotball**: resultatene rapporteres til kretsen, men publiseres ikke, og det lages ingen tabell. Breddereglementet § 6-5 sier det rett ut: «I gutt/jente 12-årsklasse og yngre kåres ikke turneringsvinner.» Fra 13 år er det **ungdomsfotball**, og da publiseres både resultater og tabeller.
Ikke misforstå det som at barnelagene mangler serie. Kretsen organiserer seriespill også for barnefotballen, nivåinndelt slik at lag på samme nivå møter hverandre. Et tiårig lag spiller altså gjerne seriespill, det finnes bare ingen offentlig tabell.
**Formatgrensen og publiseringsgrensen faller ikke sammen.** Nierfotball begynner ved 12 år, og laget spiller fortsatt 9 mot 9 når tabellene kommer ved 13 år. Først fra 14 år spilles 11 mot 11. Hva som endrer seg taktisk i [nierfotball](https://areacopa.com/no/no/blog/nierfotball-formasjoner-12-13-ar), står i en egen artikkel. Steget fra 7 mot 7 rett inn i 11 mot 11 hadde vært for stort, og nierfotball finnes nettopp for å ta det i to etapper.
## Hvorfor små spilleformer: fire problemer det store formatet ikke løser
Fire problemer taler for små spilleformer: for få ballberøringer per barn på stor bane, for tidlig resultatpress, for kompliserte spillsituasjoner for alderen og frafall i tenårene. Ingen av dem er særnorske, de er de samme i alle land som har gått samme vei.
Små spilleformer er ingen pedagogisk motebølge. Argumentene er de samme overalt der de er innført, og den som forstår dem, kan også forklare dem for den skeptiske lagkollegaen.
**1. For få ballberøringer per barn.** I 9 mot 9 eller 7 mot 7 berører en åtte- eller niåring ballen svært sjelden per kamp. De svakeste spillerne nesten aldri. Den som ikke berører ballen, lærer heller ingenting. I 3 mot 3 mangedobles ballberøringene per barn, rett og slett fordi færre spillere deler flaten. Det er hovedargumentet bak de små formatene: jo mindre grupper, desto flere ballberøringer for hver enkelt.
**2. For tidlig resultatpress.** Seksåringer forstår ikke en tabell. Trenere og foreldre gjør det, og det er akkurat problemet. Der det finnes en tabell, spilles det for å vinne, den svakere spilleren blir sittende på benken og den sterkere blir midtpunktet. I Norge er det regulert bort fra start: til og med 12 år publiseres ingen tabell og ingen resultater, og ingen turneringsvinner kåres, i den alderen der presset uansett ikke hadde lært noen noe.
**3. For komplisert for alderen.** Seks medspillere, to store mål, en keeper og taktiske forskyvninger overstiger den kognitive kapasiteten til en seks- til åtteåring. De kan herme etter det, men de forstår det ikke. En spilleform med en tydelig oppgave — liten flate, to medspillere, finn luken — treffer alderen.
**4. Frafall i tenårene.** Undersøkelser har i flere tiår vist det samme bildet: mange barn slutter med klubbfotball i tenårene, ofte tidligere. En årsak er at de ikke opplever å mestre. Hvorfor puberteten koster talenter og hvordan du holder på dem, tar vår [guide til talentutvikling](https://areacopa.com/no/no/blog/talentutvikling-ungdomsfotball) opp. Den som som åtteåring blir byttet inn for tredje gang og så ikke får ballen, mister lysten. Flere ballberøringer og ikke noe tabellfokus skal endre akkurat det.
De fire punktene er også manuset ditt på foreldremøtet. Forklarer du dem i den rekkefølgen, har du vunnet halve diskusjonen før den har begynt.
## Treerfotball (6–7 år): den minste spilleformen
3 mot 3 uten keeper på en bane på omtrent 15 × 10 meter, korte kamper i miniturneringer uten tabell og uten vinner. Fire minimål er ingen NFF-regel, men en variant du kan velge, og rotasjonen som gir alle like mye spilletid er klubbens valg, ikke forbundets.
For seks- og sjuåringer gjelder treerfotball. Det er spilleformen som skiller seg mest fra det en voksen kjenner igjen som fotball, og den foreldre oftest spør om.
**Bane og mål.** Banen er omtrent 15 × 10 meter, mindre enn en håndballbane. Flere baner legges ved siden av hverandre på samme gressflate. Ingen keeper, ikke noe straffefelt, ingen cornerflagg. Målene er små; følg det kretsen og arrangøren har bestemt.
**Konkurranseformen: miniturnering.** Den vanlige formen i denne alderen er miniturneringen: en formiddag, mange korte kamper etter hverandre, ingen tabell og ingen vinner. Til og med 12 år kåres det ingen turneringsvinner, og for de yngste ville det uansett ikke gitt mening. Barna får med seg en medalje eller et diplom, ikke en plassering.
**Rotasjon og spilletid.** Noen nasjonal regel om automatisk bytte etter hvert mål finnes ikke hos NFF. Nettopp derfor er rotasjonen klubbens og trenerens ansvar. Den enkleste mekanikken på en miniturnering er å bytte én spiller per lag etter hvert mål, i en rekkefølge som er bestemt før kampen. Da kan ingen barn stå utenfor hele dagen, og ingen kan spille hele dagen. [Rettferdig spilletid i barne- og ungdomsfotballen](https://areacopa.com/no/no/blog/rettferdig-spilletid-fotball) går gjennom fire aldersriktige modeller og sju vanskelige tilfeller fra klubbhverdagen.
**Fire minimål: en variant, ingen regel.** På trening og på mange miniturneringer spilles 3 mot 3 med fire minimål i stedet for to, to per lag å forsvare. Det er ikke noe NFF foreskriver, men et konsept som går tilbake på den tyske trenerutdanneren Horst Wein, og som ble kjent under navnet Funino i hans tid i Spania. Det tyske forbundet DFB har skrevet formen inn i sitt eget regelverk for de yngste; i Norge er den en pedagogisk variant du velger selv. Treningspraksisen i detalj finner du i [Funino-guiden for barnefotballtrenere](https://areacopa.com/no/no/blog/funino-trenerguide-barnefotball): åtte varianter, coachingstikkord og en ferdig mal for e-posten til foreldrene.
**Hvorfor fire mål gjør en forskjell.** Med to mål samles spillet på midten, og den raskeste løper rett gjennom. Med fire mål må angriperen velge: venstre eller høyre, hvilket mål er dårligst forsvart? Det trener oppfatning, beslutninger og spilleforståelse — akkurat det barn i denne alderen skal bygge opp.
**Det foreldre ofte misforstår.** Foreldre ser en miniturnering for seksåringer og tenker at det ikke er «ordentlig fotball». Det er akkurat det det er: fotball for seksåringer er ikke det voksne opplever som fotball. Det er en motorisk og sosial læringsform som senere munner ut i det klassiske spillet. Den som ikke fører tabell i denne alderen, har ikke tatt noe fra barna, men spart dem for press.
## Femmerfotball (8–9 år): keeperen kommer inn
5 mot 5 med keeper på en bane på omtrent 30 × 20 meter, fortsatt barnefotball: seriespill i regi av kretsen, men ingen tabell, ingen publiserte resultater og ingen vinner. Keeperrollen bør gå på rundgang, og treningen handler fortsatt om ball og 1 mot 1.
For åtte- og niåringer gjelder femmerfotball. Den store nyheten sammenlignet med treerfotball er keeperen, på en bane som omtrent dobles i begge retninger.
**Konkurranseform og spilletid.** Mange lag i denne alderen spiller seriespill som kretsen setter opp, nivåinndelt slik at jevne lag møter hverandre, i tillegg til miniturneringer. Kampene er fortsatt korte og gjerne delt opp i flere perioder i stedet for én lang, noe som passer konsentrasjonsspennet bedre og gir flere avspark og flere sjanser til å komme inn i spillet. Nøyaktig spilletid og antall nivåer står i kretsens bestemmelser, og der skiller kretsene seg fra hverandre.
**Keeper er en rolle, ikke en plass.** La keeperrollen gå på rundgang i denne alderen. Et barn som blir utnevnt til keeper som niåring, får færre ballberøringer enn alle andre på banen, og det er den dårligst tenkelige starten. At alle står i mål en gang iblant, er også den enkleste måten å la barna selv oppdage om de liker det.
**Fortsatt ingen tabell.** Åtte- og niåringer er barnefotball med god margin. Resultatene rapporteres til kretsen, men publiseres ikke, det finnes ingen tabell og ingen vinner. Barna teller målene selv likevel, og det er helt i orden — forskjellen er at ingen voksen skriver dem opp i en tabell.
Leter du etter treningsinnhold som passer denne alderen, finner du konkrete øvelser per aldersgruppe i artikkelen om [driblingsøvelser for 8 til 11 år](https://areacopa.com/no/no/blog/driblingsovelser-8-11-ar).
## Syverfotball (10–11 år) og overgangen til nierfotball
7 mot 7 på en bane på omtrent 50 × 30 meter bringer tilbake keeper, to mål og de første tankene om lagtaktikk. Fra 12 år spilles nierfotball, men 12-åringene er fortsatt barnefotball uten tabell. Først fra 13 år publiseres resultater og tabeller.
I syverfotball kommer den klassiske kampfølelsen tilbake for første gang. Keeper, to mål, seks utespillere, de første ansatsene til lagtaktikk. Men spilleformen er fortsatt barnefotball, og det merkes.
**Bane og spill.** Banen er omtrent 50 × 30 meter, altså en god del mindre enn en halv fullstor bane. Seks utespillere pluss keeper. Nå får spillerne tid til å løfte blikket, og de første pasningsmønstrene oppstår av seg selv.
**Seriespill uten tabell.** Kretsen setter opp seriespill for aldersgruppen, nivåinndelt. Lagene spiller altså en serie, med faste motstandere og en terminliste, men resultatene publiseres ikke og ingen blir serievinner. Det er den vanligste misforståelsen blant foreldre som selv spilte i en annen tid eller i et annet land: at en serie må ha en tabell.
**Hva med benkespillerne?** I Tyskland har DFB gjort det til en del av reformen at innbyttere ikke sitter på benken, men spiller 2 mot 2 eller 3 mot 3 på en sidebane mens de venter. Det er ingen norsk regel, men en idé du kan bruke på trening og på egne arrangementer: hvert barn får spilletid i stedet for ventetid. Det krever en ekstra oppsatt bane og en ekstra voksen.
**Overgangen til nierfotball.** Fra 12 år går laget over til 9 mot 9. Mange foreldre regner med at tabellen kommer samtidig. Det gjør den ikke: en tolvåring er fortsatt barnefotball, uten publiserte resultater og uten turneringsvinner. Først fra 13 år, fortsatt i nierfotball, blir resultater og tabeller offentlige. Elleverfotball følger fra 14 år.
**Hva som kommer til.** Keeperrollen (gjerne på rundgang), de første pasningsvinklene og forskyvningene, enkel lagtaktikk («når vi har ballen, gjør vi banen bred»). Men fortsatt fokus på 1 mot 1 og mye dribling. Syverfotball er ikke et forminsket voksenspill, men et læringstrinn.
Oppvarmingsøvelser som passer denne alderen og ikke krever utstyr, finner du i artikkelen om [oppvarming uten utstyr for 10–11 år](https://areacopa.com/no/no/blog/oppvarming-uten-utstyr-10-11-ar).
## Hva det betyr for treningsinnholdet
Mer 1 mot 1 og dribling enn lagtaktikk: en rimelig tommelfingerregel er 30 til 50 prosent av treningstiden i 1 mot 1 eller 1 mot 2. Klassiske forskyvninger hører hjemme tidligst i nierfotball, og utstyrspengene gjør mest nytte i små mål og kjegler.
Spilleformene er én ting, treningsinnholdet en annen. Den som lar barna spille 3 mot 3 på liten flate, kan ikke trene elleverfotballtaktikk på tirsdagen. Det er her mange klubber går seg vill.
**Mer 1 mot 1, mindre lagtaktikk.** I de små spilleformene avgjør 1 mot 1 nesten hvert mål. En rimelig tommelfingerregel er at 30 til 50 prosent av treningstiden foregår i 1 mot 1- eller 1 mot 2-situasjoner. Lagtaktikk — forskyvninger, presslinjer — hører hjemme tidligst i nierfotballen fra 12–13 år.
**Dribling og pasningsspill i sentrum.** Den som kan holde på ballen, vinner i 3 mot 3. Den som ikke kan det, taper. Driblingsøvelser, pasningsøvelser under press og små spill med motstander er byggesteinene. Øvelser uten motstander er unntaket, ikke regelen.
**Hva det betyr for trenerkursene.** Som ansvarlig for barnefotballen må du sørge for at trenerne vet hva som passer spilleformen og hva som ikke gjør det. Et internt kurs hver sesong, helst før seriestart, er ingen luksus. Driver treneren for seksåringene fortsatt med elleverfotballtaktikk i miniatyr, spiller det ingen rolle hvor godt spilleformene er tenkt ut.
Kjegler, små mål og vester hører hjemme i hver treners utstyrsbag. Invester som klubb der behovet faktisk er: ikke i flere store mål, men i minimål, kjegler og banemerking.
## Hva du må kunne forklare foreldre og funksjonærer
Fem standardsvar dekker ni av ti spørsmål langs sidelinjen: hvorfor så få spillere, hvorfor ingen tabell, hvorfor så mange bytter, hvorfor så korte kamper og om et talentfullt barn får nok utfordring. Svarene fungerer på foreldremøtet og mellom to kamper.
Foreldre og funksjonærer ser spilleformen langs sidelinjen og stiller spørsmål. Her er de vanligste, med svar du kan bruke direkte på foreldremøtet eller mellom to kamper.
**«Hvorfor spiller de bare tre mot tre?»**
For at alle skal få være med på ballen. På stor bane berører et barn ballen noen få ganger per kamp, og de som trenger det mest, berører den minst. Færre spillere på mindre flate mangedobler ballberøringene. Spilleformen er dessuten ikke noe klubben finner på: NFF knytter den til alderen.
**«Hvorfor er det ingen tabell?»**
For at presset skal bort. Til og med 12 år publiseres verken resultater eller tabeller, og Breddereglementet slår fast at ingen turneringsvinner kåres. Tabellen motiverer foreldrene, ikke barna, og den sorterer bort de svakere spillerne fordi treneren må spille for å vinne. Uten tabell spiller alle. Fra 13 år kommer den, og da er barna klare for den.
**«Hvorfor bytter dere hele tiden?»**
For at hvert barn skal være med hele dagen. Rotasjonen er ikke en forbundsregel, men klubbens eget grep for rettferdighet: ett bytte per lag etter hvert mål, i en rekkefølge som er bestemt på forhånd. Da kan ingen stå på siden hele miniturneringen, og innbytterne kommer i gang før de mister interessen.
**«Hvorfor er kampene så korte?»**
Fordi konsentrasjonsspennet hos en seks- til niåring er begrenset. Noen minutter med full konsentrasjon, så pause eller bytte. Lengre kamper fører til at barna står stille etter kort tid. Korte kamper betyr mange intense perioder og lite tomgang.
**«Barnet mitt er veldig flink, blir det utfordret i dette formatet?»**
Ja. I 3 mot 3 får den flinke langt flere ballberøringer og langt flere beslutninger per kamp enn i 7 mot 7. Små spilleformer løfter bredden og toppen samtidig, fordi begge spiller mer. Det som forsvinner, er statusen: den flinke er ikke lenger automatisk lagets stjerne, men en av mange som spiller.
De fem svarene holder for ni av ti foreldresamtaler. Resten kan du vise videre til kretsen din, som har bestemmelsene for hver aldersgruppe.
## Fire steg: slik får klubben det på plass
Firestegsplan for den som har ansvaret for barnefotballen: les kretsens bestemmelser, hold et internt trenerkurs hver sesong, kall inn til foreldremøte med et tydelig budskap og legg om hjemmekampene. Den største motstanden sitter hos de voksne, ikke hos barna.
Som ansvarlig for barnefotballen er det du som bærer ansvaret for at det fungerer i din egen klubb. Her er en firestegsplan som holder i de fleste klubber.
**Steg 1: les kretsens bestemmelser.** Spilleformen følger alderen og er den samme uansett krets. Seriespillet er kretsens: hvordan barnelagene deles inn i nivåer, hvor mange nivåer det finnes, påmelding og terminliste. Her skiller kretsene seg fra hverandre. Hent de gjeldende bestemmelsene fra din krets, les dem én gang i sin helhet, og hold klart fra hverandre hva som er NFFs spilleform og hva som er kretsens ordning. Spør kretsen når noe er uklart.
**Steg 2: hold et trenerkurs.** Minst ett internt kurs per sesong, helst før seriestart. Innhold: hvilke spilleformer lagene møter, hvordan en treningsøkt som passer dem ser ut, og hva de typiske nybegynnerfeilene er. Mangler du egen foredragsholder, spør kretsen hva den kan tilby.
**Steg 3: foreldremøte med tydelig budskap.** Før sesongens første kamp. En time holder. Innhold: hva som gjelder, hvorfor, og hvordan det ser ut. Bruk FAQ-en fra forrige avsnitt direkte. Møt foreldrene, ta bekymringene på alvor, men vær tydelig på hvor klubben står. Et foreldremøte som går bra, sparer deg for diskusjoner langs sidelinjen hele sesongen. Vil du samtidig forklare hvordan uttak foregår, er [denne guiden til uttakstrening i ungdomsfotballen](https://areacopa.com/no/no/blog/uttakstrening-ungdomsfotball) en god følgeartikkel å sende med.
**Steg 4: legg om hjemmekampene.** Konkret: skaff eller bygg små mål, juster banemerkingen, orienter funksjonærene og planlegg flere baner ved siden av hverandre når dere er arrangør. Små mål kan markeres med kjegler eller staker om budsjettet er stramt. Funksjonærene trenger en gjennomgang: hvor lenge kampene varer, når det byttes, og at det verken føres tabell eller kåres vinner i barnefotballen. Beregn minst fire ukers forberedelse før første hjemmekamp.
Sitter de fire stegene, går sesongen overraskende smertefritt. Den største motstanden sitter ikke hos barna, men hos de voksne, og dem når du med steg 2 og 3.
## Arrangere miniturneringer, og når et turneringsverktøy lønner seg
En miniturnering i barnefotballen trenger ingen tabell, men den trenger et kampoppsett, og det lages ofte fortsatt med kretsens Excel-spillenøkler. Klubbturneringer søkes om gjennom kretsen. Fra 13 år, med puljespill, sluttspill og tabell, lønner et digitalt verktøy seg for alvor.
Å arrangere en miniturnering for seks- til tolvåringer er en annen jobb enn å arrangere en cup med tabell. Her er kjernepunktene. For innendørssesongen er futsal den regelrette formen, med eget regelverk — detaljene finner du i [den praktiske futsalguiden for fotballtrenere](https://areacopa.com/no/no/blog/futsal-guide-for-fotballtrenere).
**Søk kretsen først.** En klubbturnering i Norge arrangeres ikke bare ved å sende ut en invitasjon. Klubben søker om å arrangere gjennom kretsen i FIKS, med turneringsreglement, påmeldingsavgift og navnet på juryens leder. Fristene setter kretsene selv, så sjekk dem tidlig.
**Flere baner parallelt.** Tre til fem baner ved siden av hverandre på samme gressflate. To lag per bane, deretter bytte av motstander etter kampoppsettet. Organisatorisk er det enklere enn det høres ut: én oppsetting, én tidsplan, én fløyte. Nøkkelen er at alle banene starter samtidig og bytter samtidig, ellers oppstår det ventetid.
**Ingen tabell og ingen vinner, men et kampoppsett.** I barnefotballen publiseres ingen tabell, ingen målforskjell og ingen turneringsvinner. Men kampene må likevel fordeles slik at alle lag møter ulike motstandere og ingen står over to ganger på rad. Den tyske festivalmodellen, der vinneren rykker opp en bane og taperen ned, kan du bruke som et grep for jevne kamper, men uten å kåre en dagsvinner på slutten. Barna får en medalje eller et diplom, ikke en plassering.
**Spilletid og bytter.** Kampene er korte, kortere jo yngre barna er, med noen minutters pause til banebytte. Rotasjonen innad i laget bestemmer du selv: etter hvert mål eller etter faste intervaller, men bestem rekkefølgen før turneringen og hold deg til den. En miniturnering med åtte lag og fire baner gir hvert barn mye mer ekte spilletid enn en vanlig cupdag med utslagsspill.
**Hva du forbereder som arrangør.** Små mål, tydelig oppmerkede baner og en tidsplan. I tillegg: en funksjonær per bane, en sentral fløyte for byttesignalet, en vannstasjon og medaljer eller diplomer til alle barna. Kiosken plasseres et stykke unna banene, så barna ikke blir hengende mellom pølsene og kampen.
**Når et turneringsverktøy gir mening.** Kretsene deler ut spillenøkler for miniturneringer som Excel-filer, der du bytter ut bokstavene med lagnavn. Det fungerer, men det er her mye tid forsvinner, og en endring i siste liten betyr å gjøre jobben på nytt. Så snart formatet blir en cup med fast kampoppsett, puljespill og sluttspill — eller en klasse fra 13 år der resultater og tabeller teller — vokser administrasjonen raskt. Kampoppsett over flere timer, tabell med regler for lik poengsum, trekning til semifinaler, ventetid mellom kampene: her hjelper et verktøy som **AreaCopa**, fordi kampoppsett, tabell og sorteringslogikk ikke lenger lar seg holde i hodet eller i et regneark. For barnefotballen lager det kampoppsettet uten at noen tabell publiseres. Brytningspunktet ligger altså ikke ved en bestemt alder, men overalt der spillenøkkelen i Excel blir en flaskehals.
En grundig steg-for-steg-guide for å bygge opp en klassisk cup, fra 5 mot 5 til 11 mot 11, finner du i [sjekklisten for å arrangere fotballcup med tidslinje over 12 uker](https://areacopa.com/no/no/blog/arrangere-fotballcup-sjekkliste).
For den organisatoriske siden — kampoppsett, tabell og livelenke per klasse — går du videre til [appen for barne- og ungdomscuper](https://areacopa.com/no/no/barne-og-ungdomscup-app).
Konkrete oppsett for 5, 7 og 10 lag står i artikkelen [kampoppsett for 5, 7 eller 10 lag](https://areacopa.com/no/no/blog/kampoppsett-5-7-10-lag).
Bygger du samtidig opp et jentetilbud i klubben, finner du i guiden [starte jentelag](https://areacopa.com/no/no/blog/starte-jentelag-fotball) en seksmånedersplan med rekruttering av spillere, jakt på trenere og en egenvurdering i tolv punkter for klubbstandarden.
[Planlegg vår neste turnering](https://areacopa.com/no/tournaments/new?utm_source=agent&utm_medium=markdown&utm_campaign=youth-football-game-formats-2026)
## Kilder
Spilleformene og aldersgrensene i denne artikkelen følger Norges Fotballforbunds ordning. Banemålene er omtrentlige. Der en tysk kilde nevnes, er det som opphav til et pedagogisk konsept eller som sammenligning, ikke som regel i Norge:
1. **Norges Fotballforbund.** _Spilleformer i barne- og ungdomsfotballen._ Spilleform etter alder: treerfotball (3 mot 3) for 6–7 år, femmerfotball (5 mot 5) for 8–9 år, syverfotball (7 mot 7) for 10–11 år, nierfotball (9 mot 9) for 12–13 år og elleverfotball (11 mot 11) fra 14 år.
2. **Norges Fotballforbund.** _Breddereglementet, § 6-5._ «I gutt/jente 12-årsklasse og yngre kåres ikke turneringsvinner.»
3. **Fotballkretsene (blant andre NFF Vestfold og NFF Sunnmøre).** _Veiledning for resultatregistrering og maler for miniturneringer._ Til og med 12 år rapporteres resultatene, men vises ikke offentlig, og det lages ingen tabell; fra 13 år publiseres resultater og tabeller. Kretsene organiserer også det nivåinndelte seriespillet og deler ut spillenøkler.
4. **Wein, H. (2004).** _Entwicklung der Spielintelligenz im Fußball._ Institut für Jugendfußball / Carolus-Sportverlag, ISBN 3-927570-60-5. Konseptet bak 3 mot 3 med fire minimål («Funino») og kilden til sammenligningen av ballberøringer mellom store og små spilleformer.
5. **Deutscher Fußball-Bund (versjon 15. juli 2024).** _Jugendordnung, Anhang IV._ Det tyske forbundets regelverk, som har bygd firemålsspillet og reformen av barnefotballen inn i sine egne bestemmelser fra sesongen 2024/25. Nevnt her som bakgrunn og sammenligning — det er ikke norsk norm.
Trenger du de konkrete bestemmelsene for din aldersgruppe og din sesong, ligger de hos kretsen din. Spilleformen etter alder er den samme i hele landet; hvordan seriespillet er inndelt, varierer mellom kretsene.
---
Source: https://areacopa.com/no/blog/spilleformer-barne-og-ungdomsfotball-2026