«Vant du?» Det er spørsmålet de fleste barn hører først etter kampen, ofte allerede på veien til bilen, ofte fra sine egne foreldre. Det høres uskyldig ut. Men det forteller barnet hva som betyr noe: resultatet, ikke det barnet gjorde bedre i dag. Over en hel sesong legger disse små signalene seg sammen til en holdning. Og den holdningen avgjør mer av en ung spillers utvikling enn noen øvelse på banen.
Idrettspsykologer kaller denne grunnstemningen motivasjonsklima. Det er det usynlige svaret på spørsmålet: Hva måler dette laget suksess i? Denne artikkelen viser hvorfor et mestringsorientert klima i det lange løp former bedre fotballspillere enn rent resultatpress. Den viser også fra hvilken alder barn i det hele tatt sammenligner seg, og hvilke seks grep du som trener styrer klimaet med. Skrevet for trenere med lag fra 8 til 15 år, i nettopp den fasen der presset utenfra øker.
Det feil første spørsmålet etter kampen
Se for deg to garderober etter det samme 2–3-tapet. I den første sier treneren: «Tap, og nok en gang sov dere bakover. Neste uke blir det løping.» I den andre: «Tre mål imot, ja. Men jeg så at dere for første gang spilte dere rent ut bakfra. Det er akkurat der vi fortsetter.» Begge lagene har tapt. Men barna går hjem med en helt annen følelse, og etter noen uker møter de på trening med en helt annen innstilling.
Målestokken du setter som trener, smitter. Barna tar den over, og foreldrene forsterker den langs sidelinjen. Nettopp derfor oppstår resultatpresset ofte ikke på banen, men ved siden av. Når halve foreldregruppa bare følger med på stillingen, blir hver feil en katastrofe, og barnet merker det. Hvordan du demper presset utenfra og håndterer krevende foreldre, tar artikkelen om vanskelige foreldre i fotballen for seg. Men det første steget ligger hos deg: Hvilket spørsmål stiller du først?
To par briller: bli bedre eller vinne
Bak motivasjonsklimaet ligger et enkelt skille i hvordan et menneske i det hele tatt avgjør at det var «godt». Du kan knytte det til din egen forbedring (mestringsorientering) eller til sammenligningen med andre (prestasjons- eller egoorientering). De fleste barn bærer begge brillene, men hvilke som veier tyngst, avhenger sterkt av hvilket klima treneren skaper.
Forskjellen høres akademisk ut, men viser seg helt konkret på hver trening:
| Mestringsorientert (utvikling) | Prestasjonsorientert (sammenligning) | |
|---|---|---|
| Suksess betyr | bli bedre enn forrige uke | vinne, være bedre enn andre |
| En feil er | et steg i læringen | et bevis på for lite ferdigheter |
| Ros får | innsats og løsning | målet og seieren |
| En vanskelig oppgave | lokker, «den prøver jeg» | skremmer, «der dummer jeg meg ut» |
| Etter et tap | «hva tar vi med oss?» | «hvem hadde skylda?» |
| På sikt | blir værende, prøver mer | frykt for feil, slutter lettere |
Ingen av brillene er medfødte. Barn lærer over måneder hvilke som teller i laget deres, og de lærer det av hva treneren roser, straffer og overser, og av hvordan han deler inn grupper. Det er den gode nyheten: Når klimaet skapes, kan du også skape det bevisst.
Hvorfor klimaet avgjør, ikke resultatet
Hvorfor er dette mer enn et hyggelig holdningsspørsmål? Fordi målestokken påvirker hvordan barn spiller i det avgjørende sekundet. Den som er redd for å gjøre feil, velger den trygge tilbakespillingen i stedet for den modige driblingen. Over år blir dette trygge valget til en spillertype som ikke tar sjanser. Og frykten for feil oppstår ikke i barnet alene, den skapes av omgivelsene. Trenere som først og fremst er opptatt av resultater og sammenligninger og straffer feil, skaper nettopp den frykten for å mislykkes som driver barn over i unngåelse. Barn som får måle suksess i sin egen forbedring, blir derimot værende av egen drivkraft, fordi det å bli bedre allerede er belønningen.
Et kjent eksempel på et klima som bygger på trygghet og mot i stedet for frykt, er Jürgen Klopp. Gjennom hele karrieren ble han mindre sett som taktisk grubler og mer som en trener som bygger relasjoner og gir spillerne følelsen av at de får gjøre feil, så lenge de spiller med full innsats. Da han ble presentert i Liverpool, ville han gjøre tvilere til troende. Det er nettopp et mestrings- og mentalitetsklima: Det handler om utvikling og holdning, ikke om det ene resultatet.
Motsatsen trenger ikke noe navn, fordi alle kjenner den: den rene resultattreneren som bare ser på tabellen. Etter hvert tap leter han etter en syndebukk, og den svakeste spilleren blir sittende på benken så snart det blir jevnt. I voksenfotballen kan det gi poeng på kort sikt. I barne- og ungdomsfotballen gir det engstelige spillere og frafall. Forskjellen er ikke om en trener vil vinne (det vil begge), men hva han måler suksess i til hverdags.
Når barn begynner å sammenligne seg
Motivasjonsklimaet virker i alle aldre, men ikke alltid likt. Yngre barn har rett og slett ikke nådd det utviklingstrinnet der de varig sammenligner seg med andre. En sjuåring som holder ballen i lufta ti ganger, er stolt fordi han bare klarte fem før, ikke fordi en annen bare klarer åtte. Suksess er i denne alderen nesten automatisk knyttet til egen forbedring.
Mellom omtrent 10 og 12 år endrer dette seg. Barna utvikler en stabil forståelse av at ferdigheter er relative, at man altså kan være «bedre enn» eller «dårligere enn». Fra da av sammenligner de seg av seg selv, og sammenligningen kan begynne å legge seg over den egne motivasjonen.
Her har norske barnelag en fordel. Til og med 12 år er laget i barnefotballen: Resultatene rapporteres til kretsen, men publiseres ikke, det lages ingen tabeller, og ingen turneringsvinner kåres (Breddereglementet § 6-5). Barna spiller likevel seriespill og miniturneringer, bare uten tabell. Men fra 13 år kommer tabellene, resultatene blir offentlige, og uttak til kretslag og snakk om klubbytte begynner. Det bitre er at dette skjer rett etter vinduet der barna nettopp har lært å sammenligne seg. Regelverket kjøper deg noen år, men det bærer deg ikke gjennom overgangen. Det er her et bevisst mestringsorientert klima beskytter mest.
I praksis betyr det, trinn for trinn:
- 8–11 år (femmer- og syverfotball): Definer suksess nesten bare ut fra egen forbedring. Resultatene publiseres ikke og spiller nesten ingen rolle, og hvert barn skal gå hjem med følelsen av å ha lært noe i dag.
- 12–13 år (nierfotball): Sammenligningen kommer, og for 13-åringene også tabellen, men du holder målestokken bevisst ved utviklingen. Legg merke til tabellen, men ikke gjør den til samtaleemne nummer én.
- 14–15 år (elleverfotball): Konkurransen blir virkelig, og det får den være. Likevel er den individuelle forbedringen den røde tråden, ellers mister du nettopp de senutviklede som fortsatt har mye i seg. Hvorfor akkurat de ofte forsvinner, viser guiden om talentutvikling i ungdomsfotballen.
De seks grepene i motivasjonsklimaet ditt
«Skape et klima» høres vagt ut, men er overraskende håndfast. Idrettspedagoger har samlet de avgjørende grepene i et huskeord: TARGET, fra engelsk, for de seks områdene Task, Authority, Recognition, Grouping, Evaluation og Timing. På norsk: oppgave, autonomi, anerkjennelse, gruppering, evaluering og tid. Hvert grep er en beslutning du tar på hver trening, bevisst eller ubevisst.
| Grep | Slik bygger du et mestringsklima |
|---|---|
| Oppgave | Tilby øvelser med flere vanskelighetsgrader, slik at hvert barn finner en utfordring på sitt nivå. Spillformer i stedet for kø. |
| Autonomi | Gi autonomistøtte: La barna være med og bestemme, velge øvelse, rotere kapteinsrollen og lage egne regler for det avsluttende spillet. Det gir ansvar. |
| Anerkjennelse | Ros innsats og løsninger, ikke bare mål. Ta opp framgang på tomannshånd når du kan, ikke som offentlig sammenligning. |
| Gruppering | Sett sammen lag fleksibelt og blandet, ikke fast «de gode mot de svake». Samarbeid foran rangering. |
| Evaluering | Mål mot barnets eget nivå: bedre enn forrige uke, ikke bedre enn sidemannen. Behandle feil som et steg i læringen. |
| Tid | Gi nok tid til å øve og prøve ut. Ikke still noe barn i gapestokken under tidspress, alle lærer i sitt eget tempo. |
Grepet med størst umiddelbar effekt er anerkjennelsen, fordi du bruker det i hver eneste treningsminutt. Følg bevisst med i en uke på hva du roser høyt. Går 90 prosent av ropene dine til mål og seire, sender det et tydelig resultatsignal, uansett hva du ellers preker. Flytt halvparten av rosen over på innsats, modige beslutninger og rene løsninger. Hvordan du får dette inn i talen før kampen og i pausen uten å havne i floskler, viser guiden om garderobeprat før kamp i barne- og ungdomsfotballen.
«Men vi vil jo vinne»
Den vanligste innvendingen fra ambisiøse trenere lyder: «Fint og flott, men vi spiller om poeng, og vi vil vinne serien.» Rimelig nok. Et mestringsklima er uttrykkelig ikke det motsatte av å ville vinne. Det er bare en annen vei dit. Den som blir litt bedre hver uke, vinner med tiden også flere kamper, bare som en følge av utviklingen og ikke som eneste målestokk.
Forskjellen vises tydeligst i tapet. Et prestasjonsorientert lag som taper 0–4, er knust, fordi det eneste målet ble revet ned. Et mestringsorientert lag tar med seg tre ting fra den samme kampen som skal gå bedre neste uke. Over en sesong er det forskjellen mellom et lag som gir opp innvendig etter den tredje tunge kampen, og et lag som holder ut.
Konkret kan «konkurranse uten resultatpress» for eksempel bety: Alle får rettferdig spilletid, også den svakeste, fordi utvikling bare skjer med minutter på banen. Hvordan du gjennomfører det ryddig og forklarer det for foreldrene, står i guiden om rettferdig spilletid i barne- og ungdomsfotballen. Nettopp denne praksisen er mestringsklima satt ut i livet: Den sier til hvert barn at det hører til og får lov til å bli bedre, uavhengig av stillingen.
Ingen steder settes dette mer på prøve enn på cup. I barnefotballen kåres ingen vinner, men også der er det lett å telle mål på en miniturnering. Fra 13 år hoper resultater, tabeller og sluttspill seg opp på én og samme dag, og freistelsen til å spille bare for pokalen er størst. Det er her klimaet ditt viser seg: om du slipper alle til også i den tredje puljekampen, eller lar de svakere sitte så snart det blir jevnt.
Selvtesten din før neste trening
Motivasjonsklimaet snur du ikke med én flammende tale, men med mange små beslutninger over flere uker. Tre av dem kan du ta i bruk allerede på neste trening:
- Tell rosen din. Følg med i én økt på hva du roper for. Flytt halvparten bort fra mål og over til innsats og modige beslutninger.
- Bytt ut det første spørsmålet. Etter neste kamp spør du ikke «Vant dere?», men «Hva gjorde dere bedre i dag enn forrige uke?».
- Bygg inn et valg. La barna bestemme noe selv i én øvelse. Litt autonomi er nok til å vekke ansvar.
For å vurdere ditt eget klima ærlig kan du gå gjennom selvtesten lenger ned: to til tre ja-eller-nei-spørsmål til hvert av de seks TARGET-grepene. Krysser du av mer enn en håndfull ærlige «nei», vet du med en gang hvor neste grep ligger.
Dette klimaet kan du bygge inn allerede i planleggingen av cupen. Et kampoppsett som sikrer hvert lag rettferdig spilletid og en rolig dag, tar resultatpresset ut av dagen fra start.
Planlegg cupen min rettferdig og utviklingsorientertGratis og uten registreringSelvtest til nedlasting
De seks TARGET-grepene som en selvtest til utskrift for treningen din: to til tre ja-eller-nei-spørsmål til hvert av grepene oppgave, autonomi, anerkjennelse, gruppering, evaluering og tid, pluss plass til de tre tiltakene du kan sette i gang med en gang.
Motivational Climate Self-CheckThe 6 TARGET levers for your trainingLast ned PDFLes videre på AreaCopa
- Vanskelige foreldre i fotballen: demp resultatpresset fra sidelinjen.
- Garderobeprat før kamp: hva du sier i garderoben, uten floskler.
- Talentutvikling i ungdomsfotballen: hvorfor senutviklede spillere trenger et utviklingsklima.
- Rettferdig spilletid i barne- og ungdomsfotballen: rettferdig spilletid som mestringsklima i praksis.
