Keepertrening uten keepertrener: utvikle unge keepere i lagtreningen

Du overtar et lag i barne- eller ungdomsfotballen, klubben har ingen keepertrener, og et eller annet barn står i mål på tirsdagstreningen og gjør mer eller mindre som det vil. For utespillerne har du øvelser, for keeperen har du ingen. Akkurat slik er det i breddefotballen, og det lar seg løse uten at du selv noen gang har stått i mål.

Denne artikkelen gir deg tre ting: en oversikt over hvilken keeperteknikk som hører hjemme i hvilken alder, konkrete måter å bygge keeperen inn i den vanlige lagtreningen på, og en ferdig 50-minuttersøkt for 10- til 13-åringer som du kan ta med deg som PDF. Alt bygger på utviklingsplaner for barne- og ungdomsfotball fra England, Canada, USA og FIFA, ikke på magefølelse.

Derfor blir keeperen ofte glemt på treningen

Grunnen til at keeperen havner på etterskudd, er sjelden vond vilje. Det handler om tid. Du planlegger en økt for tolv utespillere, og den ene i mål blir med på siden. Kommer keeperen i det hele tatt i aksjon, er det som skyteskive på avslutningsøvelsen. Fange, falle, innlegg, spille ut: ingenting.

Problemet blir tydelig så snart du ser på hva en keeper faktisk gjør i kamp. Hos toppkeepere i store mesterskap er rundt 62 prosent av alle keeperaksjoner offensive, altså at keeperen er med i spillet, og bare 38 prosent defensive. Den klart vanligste enkeltdelen er posisjonering i oppspillet, fulgt av å hindre baklengsmål. Keeperen holder altså spillet i gang oftere enn han eller hun redder.

Hos barn er fordelingen en annen, men retningen stemmer: En keeper som aldri blir utfordret med ballen i beina, lærer ikke akkurat den ferdigheten som senere skiller ham eller henne mest fra gjennomsnittet. Og den gode nyheten for deg som trener uten spesialhjelp: Fotarbeid, reaksjoner og 1 mot 1 kommer nesten av seg selv når keeperen er ordentlig involvert i lagtreningen.

Keepertrening etter alder: fra de yngste til junior

En forutsetning før tabellen, for ærlighetens skyld: Utviklingsplanene som oversikten bygger på, bruker egne aldersbånd (FIFA snakker for eksempel om en «fotballskole» for 6 til 10 år, de kanadiske og amerikanske planene begynner først rundt 10-årsalderen). Inndelingen i norske aldersklasser nedenfor er min overføring, ikke kildenes egne betegnelser. Som et grovt kart fungerer den likevel.

En norsk detalj avgjør dessuten hvor kartet i det hele tatt begynner: I treerfotball, spilleformen for 6–7 år, finnes det ingen keeper. Først i femmerfotball fra 8 år står et barn i mål. Alt før det er fangeleker, ikke keepertrening.

Den røde tråden gjennom alle trinn: først sikker mottakelse, så myke fall, så kraftfulle stup. Høye baller og aktivt oppspill kommer når banen og målene blir større. Og posisjonen prøves ut lenge, den låses ikke fast.

To punkter rydder av veien de fleste misforståelsene i praksis. For det første: Det finnes ingen alder der det er «forbudt» å kaste seg. Myke fall fra knestående hører hjemme allerede hos 10–11-åringer, det kraftfulle stupet med sats først hos 12–13-åringer, når styrke og kroppskontroll er på plass. For det andre: Styrketrening med ekstra vekt er ikke aktuelt før det, i utviklingsplanene starter den først fra 14–15 år. Fram til da holder det med egen kroppsvekt, spenst- og eksplosivitetsøvelser og koordinasjon.

Slik bygger du keeperen inn i lagtreningen

Den viktigste regelen er også den enkleste: Planlegg keeperen inn. Ikke glem keeperen når du skriver ned økta. Rollen utvikler seg uansett best sammen med laget, ikke i isolerte spesialøvelser.

Ser du nærmere etter, gir den vanlige treningen din keepertreningen nesten automatisk:

• Avslutningstrening gir redninger. Din avslutningstrening med barna blir en fange- og redningsøkt for keeperen, hvis du ikke behandler keeperen som en levende blink, men gir læringspunkter (grunnstilling, fange i stedet for å slå unna, sikre ballen).
• Smålagsspill (4 mot 4, 5 mot 5) gir reflekser og 1 mot 1 på kort avstand.
• Ballbesittelses- og oppspillsøvelser gir fotarbeidet som gjør forskjellen i kamp. La keeperen være med som spillbar stasjon.

I tillegg kommer en kort, målrettet blokk. Tommelfingerregelen: Ta det laget jobber med den dagen, og forbered keeperen på det ti minutter før. Trener laget innlegg, øver keeperen først på å gå ut og fange høye baller. Kommer 1 mot 1 mot angriperne etterpå, jobber du i forblokken ikke med høye baller, men med å korte ned vinkelen.

Helt erstatter blokken likevel ikke den isolerte spesialtreningen, og det bør du vite: Rene lagøvelser gir færre av de korte, keepertypiske rykkene og nedbremsingene enn en posisjonsspesifikk blokk. Det ærlige budskapet er derfor ikke «spesialtrening er overflødig», men: Å bygge keeperen inn i laget er kjernen, en kort spesialblokk er det fornuftige tillegget.

Denne blandingen holder av en enkel grunn. Keepertrenere bruker ofte 50 til 70 prosent av tiden på forutsigbar, isolert teknikktrening, selv om de selv peker på beslutningstaking som den viktigste egenskapen til en toppkeeper. Nettopp disse beslutningene kan ikke drilles på en ball som ligger stille. De oppstår der keeperen må oppfatte, velge og handle: i spilløvelser og ekte kampsituasjoner. Det får du gratis med lagtreningen.

En ferdig keeperøkt for 10–13 år

Økta fungerer med én ball per par, noen kjegler og ett mål. To til fire utespillere hjelper til som serverere og skyttere, resten av laget kan jobbe parallelt på en stasjon. De to siste blokkene går uansett med hele laget.

1. Varme hender: W-grepet med sprett (5 min). Keeperen spretter ballen i bakken foran seg og fanger den på vei opp med W-grepet: tomlene nesten inntil hverandre, ikke omlagt, hendene omtrent en ballbredde fra hverandre, albuene lett bøyd som støtdempere. Læringspunkter: La ballen klistre seg til hendene og sikre den med en gang inn mot brystet.

2. Ta opp lave baller i par (8 min). To barn triller ballen til hverandre fra fem til åtte meter. Den som fanger, flytter føttene bak ballen, går ned med åpne håndflater og fingrene pekende nedover og lukker beina som ekstra sikring. Læringspunkter: kroppen bak ballen, ikke grip ved siden av.

3. Myke fall fra knestående (8 min). Parene står på kne med rett overkropp, fem til åtte meter fra hverandre. A triller ballen ved siden av B, B faller til siden, strekker hendene mot ballen og lander i rekkefølgen kne, hofte, skulder. Deretter opp på beina igjen så raskt som mulig. Læringspunkter: Ta aldri imot fallet med albuen, hold ballen foran hodet. Progresjon: fra stående.

4. Turn and receive (7 min). Tre kjegler på rad med seks meters avstand, to serverere ytterst og keeperen i midten. Server A kaster, keeperen fanger, gir tilbake og snur seg straks mot server B. Åtte til tolv repetisjoner, så bytter dere. Trener mottakelse under tidspress og rask ny orientering.

5. 1 mot 1 gjennom portene (10 min). Keeperen forsvarer målet sitt og to kjeglemål rett ved siden av. En angriper starter fra midten, fører ballen mot mål og prøver å komme gjennom et av kjeglemålene. Keeperen går ut, korter ned vinkelen, blir lenge stående på beina og stjeler ballen med to faste hender, ikke med foten. Læringspunkter: Styr farten ut mot angriperen, ikke kast deg for tidlig. Her er utespillerne med som angripere.

6. Avsluttende spill med keeperbonus (12 min). 5 mot 5 til 8 mot 8 med keeperen midt i spillet. Gi ekstrapoeng for avslutninger fra egen banehalvdel, så keeperne får jobbe, og la keeperen starte oppspillet med foten. Akkurat her trener keeperen det som skjer oftest i kamp: å være med i spillet og ta beslutninger.

Disse seks blokkene får du som et treningskort for utskrift som du kan stikke i lomma på treningsdagen.

Treningskort til nedlasting

50-minuttersøkta som PDF klar til utskrift: opplegget i seks blokker med tider, de viktigste læringspunktene og de vanligste feilene på ett ark.

De vanligste feilene uten keepertrener

• Bare la keeperen ta imot skudd. Dette er den vanligste feilen. Innlegg, fotarbeid og beslutninger mangler da helt. Nettopp innlegg er blant de vanskeligste ballene som finnes, fordi keeperen på brøkdelen av et sekund må velge mellom å gå ut, bli stående, fange eller bokse.
• Låse posisjonen for tidlig. Den som gjør et barn til heltidskeeper som tiåring, tar fra barnet fotarbeid og spillforståelse. Fram til 12–13 år hører keeperen også hjemme ute på banen.
• Ikke varme opp hendene. Kalde, uforberedte hender fanger dårligere og skades lettere. To minutter med grepøvelser før det første harde skuddet hører med på hver økt.
• Kraft før teknikk. Kraftfulle stup og tunge hopp før 12-årsalderen gir lite og skaper frustrasjon. Først ren bevegelse, så fart, så lengde.

Din neste trening

Du trenger ingen keepertrener for å få keeperen din til å utvikle seg. Du trenger tre ting: riktig teknikk til riktig tid, keeperen bevisst planlagt inn i lagtreningen, og en kort spesialblokk som passer dagens tema for laget. Ta med 50-minuttersmalen til neste økt, varm opp hendene og la keeperen starte oppspillet med foten i det avsluttende spillet.

Den sterkeste treningen får keeperen til syvende og sist i ekte kamper, der den unge keeperen må ta beslutninger igjen og igjen. Den som jevnlig arrangerer kamper og små cuper, gir laget sitt akkurat de repetisjonene. Planlegg min cup →Gratis og uten registrering