Vanskelige foreldre i barne- og ungdomsfotballen: slik håndterer du dem

Ingen barne- og ungdomstrener slutter fordi barna blir for slitsomme. Man slutter på grunn av foreldrene. Faren som kommenterer hvert eneste bytte. Moren som vil diskutere laguttaket etter kampen. Meldingen i lagchatten klokka 22.30. Dette er breddefotballens ubetalte skyggearbeid, og nesten ingen blir forberedt på det.

Den gode nyheten: det meste lar seg planlegge. Denne guiden gir deg tre verktøy du kan ta i bruk med en gang. En agenda for foreldremøtet, foreldrevettregler du kan henge opp, og fire samtalemanus for konfliktene som før eller siden treffer nesten alle trenere. Agendaen og vettreglene står ferdige i artikkelen, så du kan kopiere dem rett ut og ta dem med deg.

Vanskelige foreldre er som regel engasjerte foreldre

Faren som raser langs sidelinjen, vil ikke irritere deg. Han vil at barnet hans skal ha det bra. Det er den viktigste setningen i hele artikkelen, fordi den endrer holdningen din i samtalen. Du snakker ikke med en motstander, men med et bekymret menneske som har pakket inn bekymringen sin dårlig.

Bekymringen får følger når den løper løpsk. Barn som hele tiden blir fulgt med på og vurdert, mister gleden ved spillet. Idrettspsykologer kaller det et kontrollerende i stedet for et støttende miljø. De knytter det tydelig til det trenere frykter mest: at barn slutter når de er tolv eller tretten. Press fra sidelinjen skaper stress, og stress driver barn ut av idretten.

I norsk barnefotball er en del av brenselet allerede fjernet. Til og med 12 år publiseres verken resultater eller tabeller, og ingen turneringsvinner kåres. Presset langs sidelinjen kommer altså ikke fra konkurransen i de årene, men fra de voksne som står der. Fra 13 år kommer tabellene, og da er det enda viktigere at dere har snakket sammen på forhånd.

Du kan ikke forandre foreldrene. Men du kan sette rammene de beveger seg innenfor. Til det trenger du tydelige forventninger før sesongen starter, og noen verktøy for dagen det smeller likevel. Det er nettopp det som kommer nå.

Foreldremøtet ved sesongstart: den beste forebyggingen

Foreldremøtet er det mest virkningsfulle verktøyet du har, og det mest undervurderte. En time ved sesongstart sparer deg for et halvt år med diskusjoner. Har du først forklart hvordan du fordeler spilletid og hvordan du ønsker at det skal låte langs sidelinjen, slipper du å forsvare det tjue ganger i enkeltsaker senere.

Hold møtet tidlig, helst før første seriekamp. Sett av 60 til 90 minutter og del ut hovedpunktene skriftlig, så også foreldrene som ikke kunne komme, vet hva som gjelder.

Agenda for foreldremøtet

1. Velkommen og presentasjon (5 min): Hvem du er, hvorfor du gjør dette, hvordan man når deg.
2. Mål for sesongen og spillefilosofi (15 min): Hva dere vil oppnå sportslig og menneskelig. Står utvikling eller resultat i sentrum.
3. Spilletid: slik fordeler du den (10 min): Regelen din, tydelig og lik for alle. Dette er det vanligste konfliktpunktet, så ta brodden av det her.
4. Oppførsel langs sidelinjen (10 min): Presenter foreldrevettreglene (neste avsnitt), fortell om klubben har kampvert på kampene, og la alle stille seg bak reglene.
5. Det praktiske (15 min): Kjøreliste, draktvask, lagkasse, datoer.
6. Kommunikasjon (5 min): Én gruppe for informasjon, personlige saker på tomannshånd, ingen trenerdiskusjoner i chatten klokka 22.
7. Åpne spørsmål (10 min).

Mange undervurderer kommunikasjonen. En lagchat er praktisk for avbud og datoer, men den er feil sted for kritikk av laguttaket. Si det rett ut: saklige ting gjerne i gruppa, alt personlig direkte til meg og ikke sent på kvelden. Slik hindrer du opptrappingen som går ekstra fort i en chat, der tonefallet mangler og alle leser med.

Foreldrevettregler for laget (mal du kan ta over)

Vettregler høres ut som byråkrati, men er en gave til deg selv. Når noen sporer av langs sidelinjen, diskuterer du ikke smak, men viser til en regel alle sluttet seg til på foreldremøtet. Det tar den personlige brodden ut av øyeblikket.

Foreldrevettregler er vanlige i norske klubber, og mange klubber har i tillegg en kampvert på barnekampene: en voksen fra klubben, ofte i vest, som er til stede for å bidra til god stemning rundt banen. Har klubben deres allerede egne vettregler, bruker du dem. Malen under kan du bruke der det ikke finnes noe, eller som utgangspunkt for lagets egen versjon.

Hold det kort. En halv side som alle forstår og kan henge på kjøleskapet.

Mal: slik oppfører vi oss langs sidelinjen

• Vi heier, på alle barna, ikke bare vårt eget.
• Vi coacher ikke. Beskjeder kommer bare fra treneren. Ellers hører barna tre beskjeder samtidig og vet ikke hvem de skal lytte til.
• Vi respekterer trenerens beslutninger, også når vi ikke forstår dem der og da.
• Vi kritiserer ikke foran barnet og ikke under kampen. Kritikk tar vi på tomannshånd, ikke langs sidelinjen.
• Vi behandler dommere og motstandere med respekt. Barna ser på og lærer av oss.
• Vi skiller resultat fra menneske. Etter et tap er barnet ikke et dårligere menneske.

Konfliktsamtalen: jeg-budskap og WWW-metoden

Før eller siden holder ikke forebyggingen, og du må ta en vanskelig samtale. Fire prinsipper fra konfliktforskningen utgjør forskjellen. De er ikke fotballspesifikke, men de passer situasjonen på banen helt presist.

Skill sak fra relasjon. På saksplanet handler det om fakta: hvor mange minutter, hvilken posisjon. På relasjonsplanet handler det om følelser: føler faren seg oversett, ikke tatt på alvor. De fleste konflikter trappes opp fordi de to planene blandes sammen. Lytt til relasjonsplanet først og ta bekymringen på alvor, så løser saken seg ofte av seg selv.

Forbered deg. Ikke ta samtalen i farten. Tenk gjennom på forhånd: hva handler det egentlig om. Hvilket behov ligger bak kravet. Hva vil jeg oppnå, i saken og i relasjonen. En god konfliktsamtale begynner før den begynner.

Snakk i jeg-budskap. Et du-budskap er en anklage og skaper motstand. Et jeg-budskap beskriver hvordan du ser det, og inviterer til å lytte. Verktøyet for det er WWW-metoden, etter de tyske ordene Wahrnehmung, Wirkung og Wunsch: observasjon, virkning og ønske.

• Observasjon: Hva har du konkret sett. («Når det kommer beskjeder fra sidelinjen …»)
• Virkning: Hva fører det til. («… stopper Leon midt i aksjonen og ser bort på deg.»)
• Ønske: Hva ønsker du deg. («Jeg ønsker at beskjedene kommer fra meg.»)

Sørg for en rolig ramme. Ikke rett etter sluttsignalet, ikke foran andre, ikke i chatten. Tilby en samtale og la den andre parten være med på å bestemme tid og sted. Allerede setningen «Jeg vil gjerne rydde opp i dette, la oss snakke sammen i ro og mak» senker temperaturen.

De fire vanligste konfliktene som manus

Teori hjelper lite når faren står rett foran deg. Her er de fire konfliktene som treffer nesten alle trenere, hver med et svar du kan tilpasse. Formuleringene følger samme mønster: lytt, anerkjenn bekymringen, egen oppfatning i et jeg-budskap, tydelig linje.

Når det gjelder spilletid, lønner det seg å vise til klubbens og lagets linje i stedet for å holde en lang forsvarstale. Hvordan du fordeler spilletid rettferdig og forståelig, slik at denne samtalen aldri koker over, står grundig forklart i rettferdig spilletid. Og hvordan du snakker med laget etter kampen uten å ta med deg stemningen fra foreldrene inn i garderoben, finner du i garderobepraten.

For coaching fra sidelinjen gjelder: si det én gang rolig under kampen, og rydd opp etterpå på tomannshånd. Den som tar det foran alle i kampens hete, gjør en bagatell til en scene.

Når klubben må ta over

Du er trener, ikke mekler og ikke vakt. Det finnes et punkt der en konflikt ikke lenger hører hjemme i dine hender, og å kjenne det igjen beskytter deg.

Har klubben en kampvert på barnekampene, er det den første instansen som ikke er deg, og den avlaster deg mens kampen pågår. Men en kampvert kan snakke, minne om vettreglene og roe ned. Å vedta tiltak mot en forelder er ikke kampvertens oppgave, og heller ikke din.

Tre signaler viser deg at det er på tide. En samtale på tomannshånd gir ikke resultat, og oppførselen gjentar seg. Noen fornærmer dommeren, barn eller deg. Eller konflikten forgifter hele laget. Da tar du inn lagleder og sportslig leder, og ved behov styret. Tiltak helt opp til at en forelder i en periode ikke skal være til stede på kampene, vedtas av klubben, ikke av deg alene. Hva klubben konkret kan gjøre, avhenger av klubbens egne retningslinjer. Det er ikke et nederlag, men riktig vei: beslutningen bæres av klubben, og relasjonen din til foreldrene blir skjermet så langt det går.

Arbeidshefte til nedlasting

Malene over som PDF til utskrift: agenda for foreldremøtet, foreldrevettregler, konfliktsamtalen i fire steg og veien videre til klubben som sjekkliste.

Oppsummering

Vanskelige foreldre hører like mye til barne- og ungdomsfotballen som regn på en lørdagsmorgen. Du kan ikke diskutere dem bort, men du kan forberede deg. Et tydelig foreldremøte, korte vettregler og noen setninger for når det virkelig gjelder, tar kraften ut av de fleste konflikter før de oppstår. Resten er holdning: du snakker med bekymrede mennesker, ikke med motstandere.

Den menneskelige delen kan ingen ta fra deg. Den organisatoriske derimot. Når neste sesong eller neste cup står for døren, kan du lage kampoppsett og puljer på minutter i stedet for en hel kveld. Da har du hodet fritt til det som virkelig betyr noe.

Les videre

• Motivasjonsklima: vinne eller utvikle?: hvorfor klimaet på trening avgjør utviklingen.