Futsal for fotballtrenere: den praktiske guiden (sesong 25-26)

Du har leid hallen i tre måneder, nitti minutter i uken, og på slutten av vinteren irriterer du deg over at spillerne trenger en hel treningsøkt ute før pasningene sitter igjen. Det skyldes ikke spillerne dine. Det skyldes at du har spilt fotball i hallen i stedet for futsal. Og akkurat den forskjellen avgjør om vinterpausen blir en tapt blokk eller et utviklingshopp.

Futsal er ikke fotballens lillesøster. Det er en egen idrett med eget regelverk, egen ball og egen spilleidé. Bruker du futsal som supplement i innendørssesongen, får du ikke mindre, men mer: raskere beslutninger, bedre ballkontroll og langt flere ballberøringer. Proffene som alle spillerne dine kjenner, har visst det lenge.

«Som liten gutt i Argentina spilte jeg futsal på gata og i klubben. Det var utrolig gøy og hjalp meg virkelig med å bli den spilleren jeg er i dag.» — Lionel Messi, sitert i FA Beginner's Guide to Futsal

Denne guiden viser deg hva som skiller futsal fra innendørsfotball, hvilke åtte regler du som trener må kunne, hvordan en fornuftig ukeplan over seks uker ser ut, og hvilke fem øvelser som gir overføring tilbake til utebanen. I tillegg: skadeforebygging, myter, futsal for jenter og et konkret neste steg for din egen innendørssesong. Skrevet for trenere med lag på 12 til 17 år i klubbhverdagen.

Hva futsal er, og hva det ikke er

Futsal oppsto i 1934 i Montevideo som en innendørsversjon av fotballen: Læreren Juan Carlos Ceriani blandet elementer fra fotball, basketball, håndball og vannpolo til et eget spill for elevene sine i YMCA. I dag er futsal FIFAs offisielle innendørsform, med eget VM, egne forbund og et regelverk som justeres hvert år.

Futsal forveksles oftest med klassisk innendørsfotball med vant, slik mange klubbtrenere kjenner den fra nittitallet: 5 mot 5 eller 6 mot 6 på en basketballbane, med vant, høy andel ball i spill og mange vantkontakter. Det er ikke futsal. I Tyskland har det tyske forbundet DFB med reformen 2024/25 fjernet denne formen fra barnefotballen og erklært den som en utgående variant i ungdomsfotballen; der spilles det i hallen nå enten futsal eller DFBs eget sjansespill i funino-format.

I Norge driver NFF futsal som en egen spilleform om vinteren, også som barnefutsal for 6–12 år. Hvilke regler, banestørrelser og spilletider som gjelder for barnefutsal, får du hos kretsen din; tallene i resten av denne artikkelen kommer gjennomgående fra FIFAs internasjonale futsalregler.

De fem grunnpilarene som futsal ikke er futsal uten (FA Beginner's Guide to Futsal):

• Hardt underlag (parkett, sportsgulv, linoleum). Ikke gress, ikke kunstgress annet enn unntaksvis.
• Futsalball i størrelse 3 eller 4 med redusert sprett (60 til 65 prosent av spretthøyden til en vanlig treningsball).
• 5 mot 5 inklusive keeper, maksimalt 14 spillere i troppen, flygende bytter uten begrensning.
• Sidelinjer i stedet for vant: Ballen går ut og settes i spill igjen med innspark (ikke innkast).
• Dommerne teller ned 4-sekundersregelen synlig med fingrene i været.

Utelater du ett av disse fem elementene, spiller du noe annet. Hvilke spilleformer som gjelder i hvilken alder i barne- og ungdomsfotballen, finner du i oversikten over spilleformer i barne- og ungdomsfotballen.

Derfor gjør futsal fotballspillere bedre

Det kvantitative argumentet handler om ballberøringer og spillintensitet. I en futsalkamp på 40 minutter kommer en spiller opp i 200 til 300 ballberøringer. I 11 mot 11 er det 40 til 80, avhengig av posisjon. Det er ikke bare en forskjell i antall, det er en annen læringssituasjon.

Hver ballberøring er en beslutning. Kort pasning, lang pasning, drible, vende, skyte, løfte. Den som tar beslutninger seks ganger så ofte per kamp, lærer å ta beslutninger seks ganger raskere. Det er den egentlige vektstangen i ungdomsutviklingen, ikke teknikken. Den viktigste drivkraften bak taktisk modenhet er den kognitive belastningen: oppfatte, velge og utføre under tidspress. Futsal konsentrerer akkurat det.

En annen målbar størrelse er spurttettheten. I ukrainsk proffutsal går 5,2 prosent av spilletiden til anaerob-alaktisk og 3,0 prosent til anaerob-glykolytisk belastning, altså korte maksimale spurter tett etter hverandre. På stor bane når du ikke disse verdiene, fordi avstandene er for lange.

Det kvalitative argumentet handler om proffkarrierene. Cristiano Ronaldo: «Da jeg var barn i Portugal, spilte vi bare futsal. Den lille plassen hjalp meg med å forbedre ballkontrollen på trangt rom, og jeg følte meg fri i futsalen. Uten futsal hadde jeg ikke vært den spilleren jeg er i dag.» Zinédine Zidane: «Teknikken i futsal er annerledes enn i 11 mot 11; det finnes spektakulære aksjoner som du ikke engang ville forsøkt i fotball. Det gjør idretten mer underholdende» (begge sitatene via FA Beginner's Guide to Futsal). Iniesta, Xavi, Pelé, Ronaldinho: Listen er lang og ikke tilfeldig.

Dette tar spillerne dine konkret med seg:

• Bedre ballfasthet på trangt rom. Banen tvinger fram bruk av sålen, mottak med kroppen mellom ball og forsvarer og raske retningsendringer med ballen.
• Raskere spilloppfatning. Fire medspillere pluss keeper, seks motspillere inklusive dommer, alt innenfor et normalt synsfelt.
• Renere avslutninger fra middels avstand. Målet er 3 ganger 2 meter, keeperen har mindre flate å forsvare, men kortere reaksjonstid. Den som avslutter rent i futsal, gjør det enda lettere ute med større mål og mer tid.
• Høyere pressvilje. 4-sekundersregelen tvinger fram umiddelbart press etter balltap.

Det første punktet fortjener en ærlig kommentar: Det som er dokumentert, er først og fremst ballfysikken. Et direkte bevis for overføring til utebanen mangler foreløpig, og vil du trene førsteberøringen målrettet i stedet for å håpe på futsaleffekten, finner du teknikken i guiden om ballkontroll og mottak.

De 8 futsalreglene alle fotballtrenere må kunne

Du trenger ikke kunne hele regelverket utenat. Åtte punkter holder for trening og cup. FIFA Futsal Laws 2025-26 er det fullstendige dokumentet (fritt tilgjengelig på nett). I Tyskland utfyller DFBs futsalreglement (hefte 06/2024) med nasjonale gjennomføringsbestemmelser; hvordan reglene praktiseres i Norge, får du vite hos kretsen din.

De åtte regelpunktene i detalj:

1. Banen er 40 ganger 20 meter. Internasjonal standard, men i praksis er det hallen som bestemmer størrelsen. FIFA tillater 25 til 42 meter lengde og 16 til 25 meter bredde. I klubbhverdagen spiller du nesten alltid på en basketballbane eller en volleyballbane. Linjene er 8 cm brede (Law 1).
2. Det D-formede straffefeltet. I stedet for et rektangel to kvartsirkler med 6 meters radius rundt stolpene, forbundet med en 3,16 m lang rett linje. Det gir den karakteristiske D-formen (Law 1, Section 4).
3. 6-meterspunktet og 10-meterspunktet. 6-meterspunktet er det vanlige straffesparkmerket. 10-meterspunktet blir aktuelt ved akkumulerte frispark: Fra omgangens sjette frispark blir det direkte frispark uten mur fra 10-meterspunktet eller fra stedet for forseelsen, avhengig av hva som ligger nærmest mål (Law 13).
4. 4-sekundersregelen. Hver dødball (innspark, corner, utspill fra keeper, frispark) må tas innen 4 sekunder. Dommeren teller synlig med hånden. Går tiden ut, blir det indirekte frispark til motstanderen. Det gjelder også keeperen på egen banehalvdel: 4 sekunder med ballen, deretter indirekte frispark (Law 8 + Law 12).
5. Akkumulerte frispark. Per omgang telles lagets forseelser som gir direkte frispark. Forseelse 1 til 5: vanlig frispark med mur. Fra forseelse 6: direkte frispark uten mur fra 10-meterspunktet, og forsvareren må holde 5 meters avstand. Det blir kampens hardeste sanksjon og endrer hvor mye risiko laget tar i presspillet (Law 13).
6. Ikke innkast, men innspark. Går ballen over sidelinjen, sparker spilleren ballen inn igjen fra stillestående, og ballen må ligge i ro. Mål direkte på innspark teller ikke. 4-sekundersregelen gjelder (Law 15).
7. Flygende bytter. Ubegrensede bytter underveis i kampen, i en merket bytteson på egen banehalvdel, uten dommerens tillatelse. Spilleren som byttes ut, må ha forlatt banen helt før den nye kommer inn (Law 3). Konsekvensen i trenerhverdagen: Rettferdig fordeling av spilletiden er organisatorisk enkelt i futsal, fordi du kan bytte når som helst. Hvordan det fungerer uten flygende bytter i vanlig kampaktivitet, viser rettferdig spilletid i fotball.
8. Glidetaklinger er forbudt i kamp om ballen med kroppskontakt. De er bare tillatt når ingen motspiller er i nærheten (for å redde ballen). Forseelsen gir indirekte frispark, ved uforsvarlig spill direkte rødt kort (Law 12).

Hele sammenligningen av dødballer, altså corner, frispark og muravstand, finner du i fordypningsartikkelen om cornervarianter i ungdomsfotballen; i futsal er muravstanden alltid 5 meter i stedet for 9,15.

Futsal i innendørssesongen: en treningsplan på 6 uker

En fornuftig futsalvinter er seks uker med to treningsøkter på 60 minutter i uken, altså tolv økter til sammen. Mer går fint, mindre blir for kort for overføringseffekten. Oppbyggingen følger intensitetsprofilen i profesjonell futsal: 54,9 prosent aerob belastning, 36,9 prosent blandet og 8,2 prosent anaerob, brutt ned til ungdomsnivå og treningstiden i breddefotballen.

Ukestrukturen:

• Uke 1, ballvenning og 4-sekundersregelen. Futsalballen ruller langsommere og spretter annerledes. Første økt: mange berøringer med sålen og innsiden, pasnings- og bevegelsesøvelser uten press. Andre økt: de første spilløvelsene med igangsetting på 4 sekunder, der treneren er dommer.
• Uke 2, pivotspill og pasningsstasjoner. Pivoten er det sentrale pasningsalternativet med ryggen mot mål. Første økt: teknisk grunnform (mottak med sålen, legge av). Andre økt: 3 mot 2 i overgangsspill med fast pivotrolle.
• Uke 3: 1 mot 1 og presstriggere. På trangt rom avgjør 1 mot 1. Første økt: 1 mot 1 med vendinger og krav til resultat. Andre økt: blokkpress med definerte triggere (pasning til kantspilleren, tilbakespill til keeper).
• Uke 4, dødballer og målsjanser. Corner, frispark, innspark og pasning til pivoten som dødball. Første økt: øve inn rutinene. Andre økt: dødballer under realistisk press (nedtelling på 4 sekunder).
• Uke 5, spilløvelser 3 mot 3 og 4 mot 4. Mindre bane, mange bytter. Første økt: 3 mot 3 på 20 ganger 15 meter med målspillprinsipp. Andre økt: 4 mot 4 med flygende bytter hvert 90. sekund.
• Uke 6, simulert miniturnering. Intern turnering eller to treningskamper mot et annet årskull i klubben i full futsalform: 5 mot 5, 4 sekunder, akkumulerte frispark. Refleksjon etterpå om hva fra vintertreningen som skal med ut på utebanen.

PDF-en øverst i kapittelet har én side per uke med stikkord for øvelsene, tidsrammer og trenertips, laget for å skrives ut og tas med i hallen. Vil du legge planen inn i årsplanen, havner den som regel i blokken fra slutten av november til midten av januar, avhengig av terminlisten.

Fem futsaløvelser med overføring til utebanen

De fem øvelsene er valgt slik at hver av dem trener inn en konkret atferd som hjelper ute. Ingen samling av tilfeldige spilløvelser, men fem byggesteiner med en tydelig logikk for hva de gir.

1. Pivotspill med avlegg

Pivoten (fra latin for dreiepunkt) er standardrollen i futsalens angrepsspill: en spiller med ryggen mot mål som tar imot ballen, holder den og legger av til medspillere som kommer på. Ute tilsvarer det spissen i 4-3-3 eller den klassiske midtspissen i 4-4-2.

Oppstilling: Pivoten på 6-meterspunktet, tre pasningsstasjoner i en halvsirkel på 10-meterslinjen og en passiv forsvarer bak pivoten. Gjennomføring: A1 spiller i beina på pivoten, som sikrer ballen med sålen, ikke vender, men legger direkte av til A2. A2 avslutter eller spiller videre til A3. Trenerpunkt: Første berøring med sålen, andre berøring i spillretningen. Forsvareren er passiv i første runde og halvaktiv når du øker vanskelighetsgraden.

Overføring til utebanen: Midtspissen lærer å spille med ryggen mot mål uten å vende og å spille videre med en gang. Akkurat det som avgjør mellom midtstopperne i 11 mot 11.

2. Innspark under 4-sekunderspress

4-sekundersregelen ved innspark tvinger fram en umiddelbar beslutning under tidspress. På trening simulerer øvelsen pressøyeblikket i en dødball.

Oppstilling: A står ute ved sidelinjen med ball, tre mulige mottakere står inne på banen, og en forsvarer nærmer seg innenfra. Gjennomføring: Treneren roper «ball» og starter en synlig nedtelling (hånden i været eller en stoppeklokke-app). A må sparke ballen inn innen 4 sekunder. Variasjon: Treneren roper ut en målsone (fremre, sentrale eller bakre sone), og A må spille dit.

Overføring til utebanen: Innkast blir tatt raskere; spilleren utvikler den automatiske skanningen («hvor er alternativ 1, 2 og 3?») i sekundene før dødballen.

3. Avslutning på stasjoner

Den som roterer mellom tre ulike avstander og vinkler i samme økt, forbedrer treffsikkerheten målbart. Stasjonsskyting med rotasjon er den mest effektive formen for det.

Oppstilling: Tre stasjoner med tre baller hver, én i 45 graders vinkel fra venstre, én sentralt 10 meter foran mål og én i 45 graders vinkel fra høyre. Gjennomføring: Hver spiller skyter tre baller per stasjon og roterer deretter én stasjon til høyre. Tell treff per stasjon. Trenerpunkt: Ny avstand, ny skuddteknikk: Varier bevisst mellom tupp, innside og vrist, avhengig av stasjonen.

Overføring til utebanen: Spillerne bygger opp et bevegelsesrepertoar som kan hentes fram direkte ved vending og avslutning i sekstenmeteren. På det større målet ute øker treffprosenten merkbart, fordi skuddvalget er trent.

4. Presstriggere i firerblokk

Presstriggere er definerte situasjoner i spillet som starter lagets press. I futsal er det først og fremst: pasning til kantspilleren, tilbakespill til keeper og en høy ball uten tydelig adresse.

Oppstilling: 4 mot 4 pluss keeper på blokkbanen (15 ganger 20 meter, halve hallen). Gjennomføring: Treneren (eller keeperen) starter spillet med en pasning. Laget som forsvarer, står kompakt og går først fram når den definerte triggeren inntreffer: Pasning til kantspilleren utløser umiddelbart dobbeltpress. Trenerpunkt: Ikke snakk om presspillet generelt, bare om den konkrete triggeren.

Overføring til utebanen: Gjenvinningspress ute starter med den samme mekanismen: kjenne igjen, forskyve sammen, overbelaste ballsiden. Den som øver på dette 20 ganger per økt i hallformat, har mønsteret intuitivt på plass når utesesongen starter. Den utførlige varianten for utebanen står i den egne artikkelen om gjenvinningspress i ungdomsfotballen for 13–14 år.

5. Veggspiller og avslutning

Veggspilleren, en særlig form for pivot som spiller en vegg, er futsalens raskeste avslutningsmønster fra halvbane.

Oppstilling: Ballfører A ved det øvre hjørnet av straffefeltet (10-meterspunktet), stillestående veggspiller P ved første stolpe med ryggen mot mål og forsvarer V i ryggen på A. Gjennomføring: A spiller i beina på veggspilleren, spurter straks forbi forsvareren inn i straffefeltet, P legger direkte tilbake i løpet, og A avslutter. Trenerpunkt: Veggspilleren får ikke ta et ekstra steg. Én berøring tilbake. Den andre berøringen til A er avslutningen.

Overføring til utebanen: Et av få mønstre som spilles nøyaktig likt i futsal og på stor bane. Veggspillet ved hjørnet av straffefeltet er grunnformen for «spill via tredjemann», som uansett innføres ved 14–15 år. I futsal dukker det opp ti ganger per kamp, ute kanskje to, og læringsgevinsten per treningsøkt blir deretter.

Skadeforebygging: FIFA 11+ tilpasset futsal

FIFA 11+ er det standardiserte oppvarmingsprogrammet FIFA utviklet tidlig på totusentallet for fotball ute: 20 minutter, tre deler (løpsbasert, styrkebasert, spurtbasert), med dokumentert nedgang i skader uten kontakt på 30 til 50 prosent. Programmet er overført til futsal og prøvd ut i fire delstudier med spillere fra breddeidretten.

De sentrale resultatene:

• Ingen negativ effekt på prestasjonsevnen. Bekymringen hos enkelte trenere om at en lengre oppvarming tapper spillerne for energi, har ingen støtte i dataene.
• Bedre balanse og propriosepsjon. Særlig stabilitetsøvelsene på ett bein forbedrer reflekstiden i ankelen målbart.
• Færre kne- og ankelskader i evalueringen ved sesongslutt.

Tilpasningen til hallen er minimal: Løpsdelen kortes ned til hallens mål (i stedet for 40 meter løp med vending ved kjeglen blir det 15 meter med vending), og spurtdelen bruker diagonalen i hallen. Alle styrke- og balanseøvelser er uendret. Bygger du dette inn i hallen, har du en vitenskapelig underbygd oppvarming og vinner 10 til 15 minutter sammenlignet med en improvisert løpetur uten plan.

Faste deler per økt (20 minutter til sammen):

• 8 minutter løpsbasert oppvarming med retningsendringer, skipping og korte rykk
• 6 minutter styrke og balanse (brovarianter, stå på ett bein, tåhev)
• 4 minutter spurtdel med to korte spurter med vending

Skadeepidemiologien i futsal er godt undersøkt: Skader uten kontakt i ankel og kne står for 60 prosent av alt fravær, nøyaktig de skadetypene FIFA 11+ tar tak i. I barne- og ungdomsfotballen gjelder det i enda større grad, fordi vekstperioder øker risikoen ytterligere.

Vanlige myter om futsal i fotballklubben

Myte 1: Futsal er bare litt innendørsspark og utvikler ikke spillerne. Feil. Tallene sier noe annet: flere ballberøringer, flere beslutninger per minutt og høyere pressintensitet enn ute. Proffotballen er full av tidligere futsalspillere: Messi, Ronaldinho, Iniesta, Xavi, Falcao.

Myte 2: Futsalballen er farlig, fordi den er for tung og spretter dårlig. Feil i begge retninger. Ballen er lettere i spillet (den ruller langsommere og spretter 60 til 65 prosent lavere), og det er nettopp det som gjør den trygg på hardt underlag. Småskader på leggen i hallen kommer heller av vantkontakt i klassisk innendørsfotball enn av ballen.

Myte 3: Futsalmålene er for små, det frustrerer spissene. Feil. Målet er 3 ganger 2 meter, mindre enn målet ute (7,32 ganger 2,44 meter), men i proporsjon til hallstørrelsen. Keeperen har mindre flate å forsvare, spissen har mindre å sikte på, og spilleprinsippet forblir rettferdig. Den som jevnlig skyter mot det mindre målet, treffer det større målet ute bedre etterpå: Den smalere korridoren disiplinerer skuddteknikken.

Myte 4: Futsal ødelegger skuddkraften til spillerne mine. Feil. At trening av skuddkraft skal forsvinne i hallen, er en myte fra åttitallet. Ballen er bare litt mindre spretten, skuddteknikken er den samme. I futsal brukes innside, tupp og vrist faktisk oftere enn i 11 mot 11 på stor bane.

Myte 5: Jenter liker ikke futsal. Feil. Antallet aktive kvinnelige futsalspillere i Sør-Amerika har siden 2015 vokst raskere enn kvinnefotballen på stor bane. De mange ballberøringene og den raske spillflyten appellerer nettopp til jentelag, fordi det blir mindre fysisk nærkamp enn i 11 mot 11.

Myte 6: Futsalkompetanse må bygges opp ekstra i klubben, og det lønner seg ikke. Feil. De åtte viktigste reglene er forklart på 30 minutter, banen finnes i enhver vanlig hall (eller merkes med kritt), og ballen er ikke dyr. Har du innendørstrening én gang i uken, tar du inn futsal som format uten ekstra arbeid.

Futsal for jenter og kvinner: den undervurderte muligheten

En internasjonal rapport fra Argentinian Junior Female Futsal Federation (AJFSF) har samlet vekstall fra hele verden. Hovedfunnet: FIFAs innsats for kvinnefutsal er utilstrekkelig (sitat fra rapporten: «FIFA's lack of commitment to women's futsal»), samtidig som de nasjonale kvinneligaene i Sør-Amerika vokser med tosifrede prosenttall hvert år.

I klubbhverdagen er bildet enklere: Jentelag er i mange klubber tunge å få i gang, fordi terskelen oppleves høy (blandede lag, sammenligningen med guttelaget, mangel på kvinnelige trenere). Futsal senker terskelen av tre grunner:

• Mindre kroppskontakt enn i fotball med vant. Glidetaklinger er forbudt, og smell i vantet forsvinner helt.
• 5 mot 5 i hallen er sosialt mer samlet. Gruppen står sammen ved sidelinjen og kjenner hverandre bedre etter tre halltimer enn etter tre uker med trening ute.
• Raske mestringsopplevelser takket være mange ballberøringer. Den som er oftere på ballen, får oftere øyeblikk der noe lykkes.

Jenter uten futsalerfaring som gjennomførte spillbasert trening over flere uker, forbedret seg tydelig i mestringstro, motivasjon og prestasjon sammenlignet med en gruppe med tradisjonell trening, samtidig som færre falt fra.

Har du som trener ansvar for å bygge opp et jentelag i klubben, finner du en mer utførlig veiledning i starte jentelag i fotball og de vanligste hindrene. Futsal passer spesielt godt som inngang, fordi formatet gir raske, synlige resultater.

Starte en egen futsalgruppe i klubben? Det er et eget tema med klubbstruktur, konkurransebestemmelser og trenerutdanning. En egen steg-for-steg-guide om å starte en futsalgruppe kommer snart her på bloggen; fram til da er kretsen din og NFF riktig adresse for det formelle.

Planlegg en innendørscup med futsalregler

Munner vintertreningen ut i en klubbturnering, er steget til futsalformat kort. Tre tilpasninger holder, sammenlignet med den klassiske innendørscupen:

• To dommere per kamp. I futsal er det to dommere (hoveddommer og andredommer), pluss en tidtaker som teller frispark ved sidelinjen. I barne- og ungdomsfotballen går det også fint med én dommer og en pålitelig tidtaker som teller.
• Akkumulerte frispark telles med, og fra det sjette frisparket per omgang blir det 10-metersfrispark uten mur. Før det synlig på en tavle eller i kamprapporten.
• Sidelinjer i stedet for vant. En markering med tape (eller kritt, hvis det er lov) holder. Spillflyten blir merkbart langsommere her, fordi hver ball ut av spill gir innspark. Det er den viktigste mentale omstillingen for foreldre og spillere.

Spilletiden er som vanlig: 2 × 10 minutter i puljespillet og 2 × 15 minutter i sluttspillet. Med hallen i tre timer og åtte lag er puljer på fire pluss semifinaler og finale realistisk, det samme oppsettet du kjenner fra utebanen. Sluttspill med finale passer fra 13 år: For lag til og med 12 år kåres det ingen turneringsvinner og publiseres ingen tabell (Breddereglementet § 6-5), så der planlegger du en miniturnering uten finale.

Selve kampoppsettet lages akkurat som ute: alle mot alle i puljespillet, sluttspill, pauser beregnet og baner fordelt. Vil du lage oppsettet på 20 minutter i stedet for to timer, tar du et ferdig kampoppsett for 5 til 10 lag som mal; formatmenyen støtter spilletider for futsal og telling av akkumulerte frispark direkte. Hele sjekklisten for innendørscupen, fra dommerpool via kiosk til premieutdeling, finner du i artikkelen arrangere innendørscup: sjekklisten.

Har du aldri arrangert en innendørscup før: En tidsplan med kiosk, dommeroppsett og bestilling av premier starter som regel seks uker før datoen. Først søker klubben om å arrangere gjennom kretsen i FIKS, med turneringsreglement, påmeldingsavgift og juryens leder. Deretter kommer kampoppsett, påmelding av lag og halleie, og resten følger etter.

Vanlige spørsmål

De vanligste spørsmålene om futsal i barne- og ungdomsfotballen, fra alder via utstyr til cuparrangement, svarer vi på i spørsmålsblokken nederst på denne siden. Mangler du et spørsmål, send det til redaksjonen; vi fyller på blokken fortløpende.

Treningsplan til nedlasting

Seksukersplanen med tolv økter som PDF klar til utskrift: fase 1 tilvenning, fase 2 teknikk pluss pivot, fase 3 konkurranse. Laget for 11 til 15 år, med to økter på 60 minutter i uken.

Kilder og videre lesning

Regelverk og konkurransebestemmelser:

• FIFA, Futsal Laws of the Game 2025-26 — fullstendig regelverk, fritt tilgjengelig på nett hos verdensforbundet
• FIFA, Amendments to the Futsal Laws of the Game 2025-26: Summary of changes EN — oversikt over endringene fra forrige sesong
• DFB (det tyske fotballforbundet), Futsal-Ordnung und Durchführungsbestimmungen, Heft 06 (per 01.01.2024) — formell ramme for tysk kampaktivitet
• FA, FA Futsal Youth Cup — Basic Competition Rules — engelske konkurranseregler for ungdom som referanse for klubbturneringer

Idrettsvitenskap og prestasjonsanalyse:

• Spyrou, K. (2023), Match demands, players' characteristics, and neuromuscular performance across the season in elite futsal players, doktoravhandling, Universidad Católica de Murcia
• Stasiuk, I. (2017), The structure and content of the preparatory period in futsal in the annual training cycle of skilled players, Physical Activity and Health 12:25-30
• Ahmed, H. S. (2021), Physiological and cognitive performance of Futsal and Football referees, PhD Thesis, University of Kent
• Vähäkoitti, V. (2017), Physical performance of Finnish futsal players: Analysis of intensity and fatigue in official futsal games, Master Thesis, University of Jyväskylä
• Kocić, M., Joksimović, A. & Stevanović, M. (2016), Differences in explosive strength of legs between football and futsal players, Facta Universitatis Series: Physical Education and Sport 14(2):269-278

Trening og metodikk:

• Noonun, C., Tulyakul, S. & Disawat, M. (2025), Effect of the station training program on shooting accuracy in futsal, African Educational Research Journal 13(4):403-410
• Tanyeri, L. & Öncen, S. (2020), The Effect of Agility and Speed Training of Futsal Players Attending School of Physical Education and Sports on Aerobic Endurance, Asian Journal of Education and Training 6(2):219-225
• Beik, S. & Dehghanizadeh, J. (2024), Effect of Futsal-Based Game Training on Performance, Self-Efficacy, Motivation, and Exercise Addiction in Adolescent Non-Athlete Girls, bioRxiv preprint
• Alves, I. mfl. (uten år), Campeonato de habilidades específicas no futsal, Revista Brasileira de Futsal e Futebol

Skadeforebygging:

• Lopes, M. A. G. (2018), The FIFA 11+ injury prevention program in amateur futsal players: effects on performance, neuromuscular function and injury prevention, avhandling, Universidade do Porto
• Ruiz Pérez, I. (2023), Epidemiology and prediction models of injuries in elite futsal, Doctoral Thesis, Universidad Miguel Hernández de Elche

Kvinnefutsal og inkludering:

• AJFSF (2024), Report on the Women's Futsal — Argentinian Junior Female Futsal Federation
• Sparreboom, C. (2022), Silence on the Field: Deaf and hard of hearing football, futsal, and other team sports players' experiences of sports inclusion and participation, Master Thesis, Leiden University

Generell introduksjonslitteratur:

• The Football Association, A Beginner's Guide to Futsal — engelsk introduksjonsguide
• US Soccer, Getting Started with Futsal Handbook
• UEFA, The Technician (mars 2026) — UEFA-magasin med futsal som tema