Elleverfotball for 14 år: formasjoner og oppstilling for trenere

I fjor spilte laget ditt nierfotball, på en bane på rundt 70 meters lengde og mot sjuermål på fem meters bredde. Når serien starter i år, står spillerne på hele banen. Målet er 7,32 meter bredt, keeperen når knapt opp til tverrliggeren, og sidelinjen er mer enn 30 meter lengre enn i fjor. Noen sier 11er, andre ellever, NFF skriver elleverfotball, og det er samme sak: 11 mot 11.

Denne artikkelen er for deg som for første gang tar med et lag med 14-åringer ut på stor bane:

• hva som endres fra nierfotballen, og hva som ikke gjør det
• reglene i 14-årsklassen, og hva kretsen bestemmer
• hva NFF vil at spillerne skal lære i denne alderen
• trebackslinje eller firebackslinje: hva som taler for og mot
• formasjonene 3-4-3, 4-2-3-1, 4-3-3 og 4-4-2
• en plan for de første ukene på stor bane

Fra nierfotball til elleverfotball: hva som endres

Elleverfotball begynner i Norge i 14-årsklassen, altså det året spillerne fyller 14. Klassene heter G14 og J14. 13-åringene spiller fortsatt nierfotball. Tallene fra NFF, før og etter overgangen:

En elleverbane på for eksempel 105 × 68 meter er rundt 7 100 kvadratmeter. Nierbanen for 13-åringer er mellom 3 000 og 3 600. Flaten dobles altså, mens antallet utespillere bare øker fra åtte til ti. Hver spiller får langt mer rom å holde oversikt over, og lengre vei å løpe.

Legg merke til hva som ikke endres. Ballen er fortsatt størrelse 4, kampen varer fortsatt 2 × 35 minutter, og byttene går som før. Først i 15-årsklassen kommer ball størrelse 5 på 410 til 450 gram og 2 × 40 minutter. I Tyskland (DFB) begynner 11 mot 11 til sammenligning ett år tidligere, i klassen for 13- og 14-åringer, og da med ball størrelse 5 fra første kamp.

Ingen overgang i barne- og ungdomsfotballen er så inngripende som denne, skriver det tyske forbundet DFB på trenerportalen sin. Fire krav er nye: oversikt over mye større rom, lengre løp, samspill med flere medspillere og spill mot større mål. DFB legger til at de fleste spillerne ikke har blitt nevneverdig sterkere i pausen mellom de to sesongene. NFF sier noe av det samme på sin måte: i nierfotball belønnes fotballferdigheter i større grad enn i elleverfotball, der fysiske forutsetninger er mer avgjørende.

Offside er ikke nytt for spillerne dine, for regelen kom allerede i nierfotballen. Nytt er hvor mye rom som ligger bak forsvaret. Hvordan trebackslinjen fungerte på den mindre banen, står i artikkelen om nierfotball for 12 og 13 år.

Regler i 14-årsklassen: hva NFF og kretsen bestemmer

I Norge slipper du å lete i regionale reglementer. Breddereglementet og NFFs bestemmelser for aldersklassene 13 til 17 år gjelder overalt, og ellers følger kampen de vanlige spillereglene. Disse punktene avviker fra voksenfotballen.

Bytter og spilletid

Fra 13 til og med 17 år er det flygende innbytte. Du kan bruke inntil ni innbyttere, og en spiller som er byttet ut, kan byttes inn igjen. NFF presiserer hvordan det skal skje:

• Byttet skjer ved midtstreken.
• Spilleren må være ute av banen før den nye kommer inn.
• Keeperen kan bare byttes når spillet står stille.
• Kommer en spiller for tidlig inn, får motstanderen indirekte frispark, og spilleren får advarsel med 5 minutter soning.

I kamprapporten kan du føre opp inntil 20 spillere i elleverfotball. Et lag må ha minst sju spillere for å begynne eller fortsette en kamp.

For oppstillingen betyr dette mye. Du kan bemanne de mest løpskrevende posisjonene i bolker på 15 minutter og bytte uten å vente på stans i spillet. I Tyskland er det til sammenligning høyst fem bytter, og om en spiller får komme inn igjen, avgjør hvert regionforbund for seg.

Om spilletiden for den enkelte er NFF tydelig i retningslinjene for 13 til 16 år: alle som er med på kamp, bør få spille mye, minimum halve kampen. Forbundet anbefaler ikke topping i ungdomsfotballen. Hvordan du får regnestykket til å gå opp, viser Rettferdig spilletid i barne- og ungdomsfotballen.

Gult kort og heading

Et gult kort betyr umiddelbar soning i aldersklassene 13 til 17 år. Spilleren forlater banen i 5 minutter, regnet fra spillet settes i gang igjen, og kan komme inn uten stans i spillet når dommeren gir klarsignal. Laglederen til den utviste spilleren er ansvarlig for å ta tiden. To gule kort til samme spiller regnes som rødt, og da spiller laget med én mindre resten av kampen. Er det keeperen som må ut, setter du en annen spiller i mål.

Noe forbud mot heading finnes ikke. NFF ønsker det ikke, verken på trening eller i kamp, og velger i stedet en gradvis tilnærming. En del av den er ballen: 13- og 14-åringer spiller med størrelse 4, som er lettere og mindre enn ballen fra 15 år. Forbundet anbefaler å øve teknikk og nakkestyrke i kontrollerte øvelser før heading brukes i spill.

Færre enn elleve spillere

Elleverfotball er den øverste spilleformen for 14-åringer. Kretsen kan tilby spilleformer med færre spillere i alle årsklasser, og den fastsetter da spilletiden selv. Tilbyr kretsen nierfotball for 14 år og eldre, velger den også mellom to oppsett:

• sjuermål på 5 × 2 meter og straffefelt på 21 × 8 meter
• stort mål på 7,32 × 2,44 meter og straffefelt på 29,32 × 11 meter

NFF oppfordrer klubbene uttrykkelig til å vurdere å melde på lag i lavere spilleformer også, hvis det kan sørge for at flere spiller fotball lenger. I Tyskland finnes en lignende utvei, der begge lag spiller med det laveste antallet når ett av dem stiller med færre. Den heter der, av alle ting, «Norweger Modell».

Tabell og sluttspill

14-åringene spiller ungdomsfotball. Resultater og tabeller publiseres, serien er delt i divisjoner, og turneringer kan ha sluttspill og rangering. Kretsen kunngjør før sesongen hvilke klasser fra 13 år og oppover det kåres kretsmester i. I turneringer kan spilletiden være kortere enn 2 × 35 minutter. Hvor mange kamper som er fornuftig på én dag, står i artikkelen om antall kamper per dag i barne- og ungdomscuper.

Hva ungdommene skal lære i elleverfotball

NFF har et eget hefte for denne overgangen, «Mot det ferdige spillet. Fra nier mot ellever». Det er ingen fasit, skriver forfatterne, for fasiter i fotball finnes ikke. Heftet gir en retning, og disse punktene er de viktigste for deg som velger oppstilling:

1. Fra ballføreren til «vi andre». Spillerne er modne nok til at tyngdepunktet kan flyttes fra den som har ballen, til alle de andre. Ni eller elleve spillere skal være klare til å bli ny ballfører i best mulig posisjon i sin rolle.
2. Store i angrep, små i forsvar. NFF ber deg velge en formasjon som gir laget gode rammer: bredde og dybde med ball, korte avstander i og mellom leddene uten.
3. Tren på forsvarsspill. NFF viser til undersøkelser fra toppfotballen, der 70 prosent av treningstiden går til angrepsspill, og antar at fordelingen er enda skjevere i barne- og ungdomsfotballen.
4. Flere roller. Spilleren skal kunne spørre seg selv: «Kan jeg øve på og beherske flere roller i laget?»

Det tyske forbundet DFB beskriver den samme alderen med fire tyngdepunkter: teknikk under tids- og motstanderpress, samspill i gruppe med dobling av ballføreren, de første formasjonene for hele laget og oppbygging av fysikken. DFB legger til at utviklingen av spillerne står over resultatet i denne alderen.

Om tålmodighet er de to forbundene enige. NFF kaller prioriteringer, differensiert progresjon og tålmodighet nøkkelen til gode læringsprosesser. DFB skriver om overgangen til stor bane at her trengs det tålmodighet, og venter ikke at alle spillerne mestrer omstillingen på kort tid.

Av dette følger også hvordan du velger formasjon. Tilpass taktikken til hvor langt spillerne har kommet fysisk. Er sidebackene dine fortsatt små, gir det liten mening å kreve at de løper forbi kanten på overlapp. De rekker knapt veien fram, og veien tilbake etter et balltap rekker de ikke.

Trebackslinje eller firebackslinje: det store valget

Før du bestemmer deg for tall, bestemmer du deg for en forsvarslinje. NFF anbefaler ingen bestemt formasjon, men skriver at det i nierfotballen kan være gunstig å begynne å trene på en firebackslinje, fordi de aller fleste lag bruker den når de kommer til elleverfotball. Forbundet nevner også ulempen med tre bak: den viser seg først og fremst i forsvar, mot lag som er gode til å bruke banens bredde.

Det tyske forbundet DFB har stilt spørsmålet uttrykkelig for denne alderen og ført opp begge sider.

For trebackslinjen taler:

• Forsvarerne står ofte én mot én og får straks tilbakemelding på om de vant ballen.
• Du har en spiller mer på midtbanen eller i angrep.
• Flere forsvarere trengs sjelden, fordi nesten ingen midtbanespillere eller forsvarere hos motstanderen følger med fram i denne alderen.

Mot trebackslinjen taler:

• Forskjellene i høyde og styrke er store i denne alderen. Små forsvarere taper ofte én mot én, og det er frustrerende.
• Den midterste forsvareren faller lett ned bak de to andre. Da spiller du med libero, og det er ikke lenger tidsmessig.

For firebackslinjen taler:

• Spillerne lærer å forsvare seg sammen. Det er i tråd med det alderen skal lære.
• Hele bredden på stor bane lar seg ikke dekke med tre spillere.
• Sidebacker og midtbanespillere lærer tidlig å bli med i angrepet.

Mot firebackslinjen taler:

• En ballvinning to mot én kan skjule svakheter i duellspillet.
• Firebackslinjen forutsetter at spillerne kan doble. Innfører du den med en gang, risikerer du å kreve for mye.
• Mange mangler fortsatt kreftene til å bli med fram på stor bane. Da er den fjerde forsvareren overflødig, og laget står for defensivt.

Noe entydig svar gir DFB ikke. Forslaget er å skolere laget så fleksibelt at ingen av de to linjene er et problem for spillerne. For deg som trener i det første året på stor bane betyr det: begynn med den linjen spillerne kjenner fra nierfotballen, og innfør den andre i løpet av sesongen.

En merknad om skrivemåten. NFF skriver keeperen med, som K + 4 + 3 + 3, og kaller lagdelene bakre, midtre og fremre ledd. I dagligtalen sier de fleste 4-3-3, og slik skrives formasjonene i resten av denne artikkelen.

Formasjon 3-4-3: trebackslinjen fra nierfotballen

Oppstilling: Keeper, tre forsvarere, fire midtbanespillere over hele bredden, tre angripere.

Spilleidé: Den som har spilt 3-2-3 i nierfotball, finner seg til rette med en gang. Trebackslinjen blir, de tre angriperne blir, og midtbanen får to spillere til. Kommer laget fra 3-4-1, er det omvendt: midtbanen står som før, og spissen får en kant på hver side. De to ytre midtbanespillerne dekker sidelinjen i begge retninger.

Hva den krever av spillerne dine:

• Tre forsvarere som tar imot en duell én mot én og ofte vinner den
• En midtstopper som blir på linje med de to andre
• To ytre midtbanespillere med utholdenhet til 70 minutter langs sidelinjen
• Uten ball faller de ytre midtbanespillerne ned ved siden av trebackslinjen, slik at fem står bak

Når passer den: Når laget kommer fra nierfotball med tre bak, og de tre forsvarerne dine henger med fysisk.

3-5-2 er den nære slektningen. En angriper trekkes ned på midtbanen, sentrum blir tettere, og foran spiller to spisser. Kommer laget fra 3-3-2, er det den korteste veien. For de fleste er likevel 3-4-3 den enklere starten det første året på stor bane, fordi kantene foran er fast besatt.

Formasjon 4-2-3-1: firebackslinje med dobbel sikring

Oppstilling: Keeper, firebackslinje, to sentrale defensive midtbanespillere, tre offensive midtbanespillere, én spiss.

Spilleidé: Seks spillere sikrer, fire angriper. De to defensive midtbanespillerne står foran forsvaret og stenger sentrum. Dermed kan sidebackene gå fram uten at det oppstår et hull bak dem.

Hva den krever av spillerne dine:

• De to defensive midtbanespillerne beveger seg motsatt av hverandre: møter den ene ballen, går den andre i dybden. De må ikke stenge pasningen framover for midtstopperen som har ballen.
• Sidebackene sørger for bredde og dybde og tar på den måten press av ballen.
• De ytre midtbanespillerne rykker fram og tar del i angrepet.
• Den sentrale offensive midtbanespilleren hjelper spissen med å presse motstanderens oppbygging.

Når passer den: Når du har to spillere som utstråler ro i sentrum, og sidebacker som klarer veien fram og tilbake. Mangler de kreftene til det, står laget med seks spillere bak og kommer nesten ikke fram til motstanderens mål.

Formasjon 4-3-3: tre spisser over hele bredden

Oppstilling: Keeper, firebackslinje, tre sentrale midtbanespillere med tydelig rollefordeling, for eksempel én defensiv og to indreløpere, og foran dem tre spisser.

Spilleidé: Tre spillere i det fremre leddet kjenner laget fra 3-2-3 i nierfotball. Har dere spilt den tredje formasjonen NFF beskriver for nierfotballen, 4-1-3 i angrep og 4-3-1 i forsvar, er også firebackslinjen kjent. Begge kantene er fast besatt foran, og spillet får bredde uten at en midtbanespiller må løpe ut for å gi den.

Hva den krever av spillerne dine:

• Sidebackene holder forbindelsen til kantspissene og blir med offensivt.
• De tre midtbanespillerne tar til gjengjeld mer defensivt ansvar og sikrer mot kontringer.
• Kantspissene kan lede motstanderens oppbygging innover. De løper slik at motstanderens sideback i ryggen på dem ikke er spillbar. Midtstopperen må da spille inn i sentrum.

Når passer den: Når laget har spilt nierfotball med tre angripere, og du har raske kanter. Det er varianten med firebackslinje som beholder mest av det spillerne allerede kan foran. Forbundet i USA viser også dette systemet for overgangen til 11 mot 11, men kaller det uttrykkelig et eksempel.

Formasjon 4-4-2: to firerlinjer og to spisser

Oppstilling: Keeper, firebackslinje, en linje med fire på midtbanen, to spisser.

Spilleidé: To linjer med fire spillere forskyver seg sammen mot ballsiden. Alle har en nabo til venstre og høyre, og hver kant er dobbelt besatt med sideback og ytre midtbanespiller. Det gjør ordenen uten ball lett å forstå.

Hva den krever av spillerne dine:

• De to sentrale midtbanespillerne står forskjøvet i dybden når laget har ballen. Ellers står de på linje og er spilt ut med én pasning.
• De ytre midtbanespillerne bruker rommene på kanten i den siste tredjedelen.
• De to spissene jevner ut undertallet i sentrum ved å presse motstanderens oppbygging på skift.

Når passer den: Når du har to like sterke spisser og leter etter en orden spillerne forstår etter to treninger. Varianten med diamant på midtbanen, én defensiv, to indreløpere og én offensiv midtbanespiller, gir flere spillere i sentrum. Den krever til gjengjeld at sidebackene besetter kantene alene, og det er mye i det første året på stor bane.

Hvilken formasjon passer troppen din?

Disse spørsmålene hjelper deg å bestemme deg:

1. Hva spilte laget i nierfotball? Tre bak med tre angripere: 3-4-3. Tre bak med to spisser: 3-5-2 eller overgangen til 4-4-2. Fire bak: 4-3-3.
2. Hvor store er forsvarerne dine sammenlignet med motstanderens spisser? Er de fysisk underlegne, taler det for firebackslinjen, der de forsvarer to og to.
3. Klarer sidebackene sidelinjen i begge retninger? Hvis ja, bærer 4-2-3-1 eller 4-3-3. Hvis nei, er de bare ekstra forsvarere i firebackslinjen.
4. Hvor bred er troppen? Med fem eller seks innbyttere og flygende innbytte kan du bemanne løpskrevende posisjoner, som de ytre i 3-4-3, i bolker. Med to innbyttere trenger du en orden som klarer 70 minutter uten mange spurter, for eksempel 4-4-2.

Tar du for første gang et lag med 14-åringer ut på stor bane, begynner du med forsvarslinjen spillerne kjenner. Har de spilt med tre bak, er 3-4-3 den korteste veien. Firebackslinjen innfører du når doblingen sitter på trening. Har laget allerede øvd på fire bak i nierfotballen, slik NFF foreslår, går du rett til 4-3-3.

Bytte posisjoner, også på stor bane

I syverfotball prøvde alle barna alle roller, slik det er beskrevet i artikkelen om syverfotball for 10 og 11 år. På stor bane går ikke det på samme måte: veiene er lengre, oppgavene er mer forskjellige, og spillerne har fått sine forkjærligheter.

NFF holder likevel fast ved spørsmålet også i heftet om nier- og elleverfotball: kan jeg øve på og beherske flere roller i laget, og dermed bli utfordret på flere ferdigheter? DFB beskriver en mellomvei for alderen rett under, og den holder like godt for 14-åringer. Spillerne finner seg langsomt til rette i en posisjon, og den allsidige skoleringen står fortsatt i sentrum. I praksis gjelder to regler:

• Bytt innenfor lagdelen. Den som trives på høyresiden, blir kjent med både den offensive og den defensive posisjonen der: høyre back, høyre midtbane, høyre kant.
• Ikke bytt for ofte. Ett til to posisjonsbytter i løpet av en kamp er nok.

For sesongen din betyr det at hver spiller får en første og en andre posisjon, og at begge ligger på samme side eller i samme ledd. Keeperplassen holder du utenfor så snart du har to spillere som vil stå i mål.

De første ukene på stor bane

En plan for overgangen fra nierfotball:

Uke 1: bli kjent med banen. Spill 11 mot 11 eller 9 mot 9 på hele banen, uten føringer, to ganger 15 minutter. Spillerne skal merke hvor langt en spillvending er, og hvor stort målet er for keeperen. La alle skyte ett straffespark fra elleve meter.

Uke 2: avstander. Still opp formasjonen din, og la laget uten motstander følge ballen mens du bærer den langs sidelinjen. Leddene skal holde sammen og flytte seg sammen. Etterpå det samme med motstander.

Uke 3: forsvare to og to. Øv på dobling to mot én på kanten: den første forsvareren stopper ballføreren, den andre kommer til. Det er grunnlaget for alt spill med firebackslinje. Passende spilløvelser finner du blant øvelsene til gjenvinningspress for 13 og 14 år.

Uke 4: første kamp. Still med forsvarslinjen spillerne kjenner fra nierfotballen. Bestem deg for én eneste ting i kampen, for eksempel avstandene mellom leddene, og snakk bare om den etterpå. Den første kampen på stor bane gir luker, lange baller og tunge bein i andre omgang.

Typiske feil i overgangen til stor bane

Fem feil du kan spare deg for:

• Å innføre firebackslinjen første dag. Uten dobling er den en rekke med fire enkeltspillere. Det blir for mye for spillerne.
• Å stille opp etter høyde. De store bak, de små foran: det vinner kamper i år og sier ingenting om hvem som kan forsvare om to år. Forskjellene i høyde jevner seg ut.
• Å låse posisjonene for hele sesongen. En posisjon nummer to i samme lagdel koster deg lite og gir hver spiller et bredere bilde av spillet.
• Å ikke kunne reglene for soning og bytte. Et gult kort gir fem minutter med én mindre, og en innbytter som løper inn for tidlig, får nettopp det. Gå gjennom rutinen ved midtstreken med spillerne, og ta den opp på fair play-møtet før kampen.
• Å bare trene på hele banen. På stor bane får hver spiller færre ballberøringer på trening. Små spill er fortsatt kjernen, og den store banen er til for avstandene. Hvordan du øver på sikringen bak ballen samtidig, viser artikkelen om restforsvar i ungdomsfotballen.

Før seriestart passer en liten treningsturnering med tre eller fire naboklubber godt, med kortere spilletid. Et verktøy som AreaCopa lager kampoppsett og kampstart på noen minutter.

Forsvarslinjen først, tallene etterpå

Det første året på stor bane avgjøres av avstandene mellom leddene og av trenerens tålmodighet. NFF anbefaler ingen bestemt formasjon. Forbundet ber deg velge en som gjør laget stort i angrep og lite i forsvar, og minner om at de aller fleste lag ender med fire bak i elleverfotball. DFB råder til å skolere både trebackslinje og firebackslinje og å tilpasse taktikken til hvor langt spillerne har kommet fysisk.

Spilletid, ball, flygende innbytte og soning er like i hele landet. Kretsen din bestemmer divisjonene og om den tilbyr nierfotball for 14 år. Les kretsens bestemmelser før sesongen og turneringsreglementet før hver cup.

Til lagets treningsturnering tar appen for barne- og ungdomscuper seg av kampoppsett, baner og lenken til foreldrene. Husk at en klubbturnering søkes gjennom kretsen.

Kilder

Regler og banemål i denne artikkelen kommer fra Norges Fotballforbund. Det NFF skriver om formasjoner og læringsmål, er hentet fra heftet «Mot det ferdige spillet». Avveiingen mellom trebackslinje og firebackslinje og beskrivelsene av de fire formasjonene støtter seg på trenerportalen til det tyske forbundet DFB. De tyske reglene er merket som sammenligning og gjelder ikke i Norge.

1. Norges Fotballforbund (sist endret 20. oktober 2025, i kraft 1. januar 2026). Breddereglementet, § 2-2, § 2-13 og § 2-21. Kilde for aldersklasser, spilletid, antall spillere, inntil ni innbyttere, 20 spillere i kamprapporten, kretsenes adgang til å tilby spilleformer med færre spillere og kåring av kretsmester fra 13 år.
2. Norges Fotballforbund (oppdatert 19. mai 2022). Bestemmelser for aldersklasser 13 til 17 år. Kilde for ballstørrelse, flygende innbytte, umiddelbar soning ved gult kort og banen i nierfotball for 13 år.
3. Norges Fotballforbund (oppdatert mars 2026). Spilleregler for breddefotball, regel 1 og 2. Kilde for målene på bane, mål og straffefelt, straffemerket og ballvekten i størrelse 5.
4. Norges Fotballforbund (gjelder fra 1. januar 2023). Bestemmelser for spill på små baner (13 år og eldre). Kilde for nierfotball for 14 år og eldre og de to oppsettene med mål og straffefelt.
5. Norges Fotballforbund. Retningslinjer for barne- og ungdomsfotball, 13-16 årsklassene. Kilde for øverste spilleform, oppfordringen om lavere spilleformer, spilletid på minimum halve kampen, topping, heading, ballvekt, divisjoner og sluttspill.
6. Gustavson, B. F. og Larsen, Ø., Norges Fotballforbund (2019). Mot det ferdige spillet. Fra nier mot ellever. Kilde for formasjonene i nierfotball, firebackslinjen i elleverfotball, skrivemåten med K, «store i angrep, små i forsvar», flere roller, forsvarstrening og tålmodighet.
7. Norges Fotballforbund (gyldig fra 1. januar 2021). Nasjonale spillformer i barne- og ungdomsfotballen: 9 mot 9. Kilde for banen i nierfotball for 12 år og for at ferdigheter belønnes mer i nierfotball enn i elleverfotball.
8. Deutscher Fußball-Bund, Training und Service (uten dato). Bei den C-Junioren wirklich schon mit Viererkette? Kilde for avveiingen mellom trebackslinje og firebackslinje og for 3-4-3 og 4-2-3-1 som eksempler.
9. Deutscher Fußball-Bund, Training und Service (uten dato). C-Junioren: Jetzt wartet das große Feld. Kilde for de fire nye kravene og rådet om tålmodighet.
10. Deutscher Fußball-Bund, Training und Service (uten dato). Die Persönlichkeit entwickeln: das Aufbautraining. Kilde for de fire tyngdepunktene i den tyske skoleringen for denne alderen.
11. Deutscher Fußball-Bund, Training und Service (uten dato). Wettspiele mit B-Junior*innen: Ausbildungsfördernde Spielsysteme wählen. Kilde for oppbygging og krav i 4-2-3-1, 4-3-3 og 4-4-2. Artikkelen beskriver dem for B-Jugend, den tyske klassen over.
12. Deutscher Fußball-Bund, Training und Service (uten dato). Gezielt die Positionen wechseln og Training der Dreierkette. Kilde for posisjonsbytte innenfor lagdelen og for fem bak uten ball.
13. Deutscher Fußball-Bund (per 21. august 2026). Jugendordnung og Fußball-Regeln 2025/2026, Regel 2. Kilde for de tyske sammenligningstallene: 11 mot 11 fra klassen for 13- og 14-åringer og ball størrelse 5. Gjelder ikke i Norge.
14. Bayerischer Fußball-Verband (per 16. juli 2026). Jugendordnung og Westdeutscher Fußballverband (per 1. juli 2026). Jugendspielordnung. Kilde for at tyske regionforbund tillater høyst fem bytter og regulerer gjeninnbytte ulikt. Gjelder ikke i Norge.
15. Niedersächsischer Fußballverband (per juli 2026). Jugendordnung. Kilde for den tyske ordningen «Norweger Modell».
16. U.S. Soccer (uten dato). 11v11: U13+, 1-4-3-3. Kilde for 4-3-3 som eksempel hos forbundet i USA.

Hvilke divisjoner kretsen setter opp, og om den tilbyr nierfotball for 14 år og eldre, varierer. Sjekk kretsens bestemmelser før sesongen og turneringsreglementet før hver cup.