Innkast i fotball: regler, feil og trening

Innkastreglene i fotball får plass på en halv side, og likevel er innkastet den igangsettingen som oftest utføres feil og sjeldnest blir dømt. Grunnen ligger i måten regelen er bygget på: Den bryr seg ikke om hvordan spilleren kommer fram til ballen, bare om et eneste brøkdels sekund.

Regel 15 knytter alt til ett eneste øyeblikk

Den avgjørende setningen i regelteksten lyder slik: "Ved innkast skal spilleren være stående, vendt mot spillebanen, med en del av hver fot på sidelinjen eller på bakken utenfor den, og kaste ballen med begge hender bakfra og over hodet." Til dette kommer stedet: Det kastes der ballen forlot banen.

Fire krav, og alle fire prøves på samme tidspunkt. En spiller kan ta ti meter tilløp, snu seg, holde ballen i lufta. Så lenge ansikt, føtter, hender og sted stemmer i det øyeblikket ballen slippes, er innkastet riktig. Motsatt hjelper den peneste utgangsstillingen ingenting hvis spilleren løfter seg fra bakken i kastet.

I tillegg kommer et femte krav som først virker etter kastet: Ballen er i spill så snart den befinner seg innenfor banen. Treffer den bakken før det, tas innkastet om igjen, av samme lag og på samme sted. Det er ingen straff, det er en omgjøring.

Dette må kasteren oppfylle i slippøyeblikket

Stilling og retning. Kasteren skal stå og vende ansiktet mot spillebanen. "Stående" utelukker å knele og å sitte, men ikke en foroverbøyd holdning. Kravet til retning er romsligere enn mange trenere tror: Kroppen skal vende mot banen, ikke nøyaktig mot kastretningen.

Fotkontakt. En del av hver fot berører sidelinjen eller bakken utenfor den. Altså begge føttene, og med kontakt mot bakken. Formuleringen "en del av" er viktig: Det holder at tåspissen berører linja, hælen kan godt være i lufta.

Håndstilling og kastbane. Begge hender på ballen, og ballen kommer bakfra og over hodet. Dette er en bevegelsesbane, ikke en sluttposisjon. Et kast som først starter over issen, oppfyller den ikke.

Sted. Det kastes inn der ballen forlot spillebanen. Regelteksten nevner ingen toleranse. I praksis blir en meter sjelden påtalt, og i barne- og ungdomsfotballen enda sjeldnere, men regelen kjenner ikke det slingringsmonnet.

Dette kan ikke skje ut fra et innkast

Tre ting er utelukket, og alle tre betyr mer i praksis enn de høres ut til.

Et mål kan ikke komme direkte fra innkastet. Går ballen rett i motstanderens mål, dømmes målspark. Går den rett i eget mål, blir det hjørnespark til motstanderen. Begge retninger er dekket, og den andre er den nesten ingen tenker på.

Offside finnes ikke ved direkte mottak. Regel 11 nevner uttrykkelig målspark, innkast og hjørnespark som de tre situasjonene der en spiller kan motta ballen direkte uten å stå i offside. For angrepsspillet er dette et virkemiddel mange lag lar ligge: En spiss kan stå så langt fram han eller hun vil ved et innkast.

Alle motspillere skal holde minst to meter avstand til stedet innkastet tas fra. I Norge står dette som et eget tillegg i NFFs regelverk for barnefotballen, målt som to meter i radius. Det er en plikt for motstanderen, ikke en bønn fra kasteren.

De fem feilene som følger direkte av regelen

En forbemerkning som sjelden står i veiledninger om dette temaet: Det finnes ingen holdbare tall for hvilken innkastfeil som er den vanligste. Verken NFF, DFB eller de engelske, spanske og franske forbundene publiserer en slik statistikk. Forbund gir ut regelteksten og enkelttilfeller, ikke frekvenser. Lista nedenfor er derfor utledet av regelteksten og sortert i dens rekkefølge. Den sier hva som kan være feil, ikke hvor ofte det skjer.

1. Kastet bortvendt. Kroppen peker ikke mot spillebanen i kastøyeblikket, som regel fordi spilleren snur seg mot medspilleren i stedet for å kaste ballen dit.
2. Foten løftet eller hoppet fra. Klassikeren ved lange innkast: Spilleren henter fart og løsner en eller begge føtter fra bakken. Så snart en fot er fri når ballen slippes, er innkastet feil.
3. Fra issen i stedet for bakfra og over hodet. Ballen starter foran eller over hodet og beskriver ingen bane bakfra. Det franske dommerheftet fra UNAF peker på nettopp dette som hovedårsaken til uriktige innkast, riktignok som en observasjon fra 2016 og ikke som en målt frekvens.
4. Kastet med én hånd eller med ulik kraft. Den ene hånden fører, den andre ligger bare på. Formelt er begge hender på ballen, kastet er likevel angripelig.
5. Kastet ved siden av stedet. Spilleren tar med seg noen meter i romgevinst, som regel mot motstanderens mål.

Hvilken straff som følger på hvilken feil

Sanksjonene er kortere enn kravene, og de skiller mellom tre tilfeller.

Feil utførelse. Ethvert brudd på de fire kravene fører til at innkastet i stedet tas av en spiller på motstanderlaget. Ballen skifter altså eier, det blir ikke frispark.

Kasterens andre berøring. Berører kasteren ballen på nytt før en annen spiller har berørt den, blir det indirekte frispark. Skjer den andre berøringen med hånden, blir det direkte frispark, og innenfor eget straffefelt straffespark. Unntaket: Var kasteren keeper, forblir det indirekte frispark.

Forstyrrelse fra motstanderen. Den som avleder eller hindrer kasteren på en urimelig måte, og det gjelder også å gå innenfor de to meterne, får advarsel. Er innkastet allerede tatt, kommer indirekte frispark i tillegg.

Fra hvilken alder innkastet gjelder i Norge

Trener du et norsk lag med 8-åringer, gjelder innkastet allerede. NFF lar spillerne kaste inn fra og med femmerfotballen, og videre i syverfotball og nierfotball. Det gjør Norge til det tidligste av de tolv forbundene vi har sammenlignet.

Bare i treerfotballen for 6- og 7-åringer er igangsettingen en annen. Der erstattes innkastet av innspark, og navnet skal tas bokstavelig: Ballen skal ligge i ro og ikke mer enn 1 meter fra vantet, og så spilles den inn med foten. Motspillerne skal holde 2 meter i radius fra stedet, og den avstanden gjelder som norsk tillegg også ved det vanlige innkastet i femmer-, syver- og nierfotball.

Merk at NFF på sine egne regelsider skriver spilleformene treer-, femmer-, sjuer- og nierfotball. Skrivemåten "syverfotball" er like gangbar, og vi bruker den her for å holde språket likt gjennom hele bloggen. Fra 13 år spilles elleverfotball, og der finnes ingen særregler for innkastet.

Det som slår en når man ser over grensa, er at forbundene er enige om at innkastet ikke er den rette igangsettingen for små barn. De er overhodet ikke enige om hva som følger av det.

Spennet er på sju årskull, fra 8 år i Norge til reelt 15 i Nederland. Særlig lærerikt er det nordiske hjørnet: Norge, Sverige og Danmark ligner hverandre i alt fra spilleformer til barnefotballfilosofi, og likevel begynner innkastet på tre forskjellige tidspunkter, 8, 10 og 11 år.

Ser du på tabellen, merker du at spørsmålet "fra når kastes det inn" ikke får samme type svar overalt. Det finnes fire svartyper, og bare den første er et årstall.

For det første: Innkastet erstattes under en grense. Slik gjør Norge, Sverige, Polen og Nederland det. Under grensa sparker eller dribler barnet ballen inn, over den kastes det. Dette er tilfellet de fleste trenere har i hodet.

For det andre: Innkastet er ett av flere valg. Slik gjør Danmark, Italia og Tsjekkia det. I Danmark velger til og med den enkelte spilleren i situasjonen, ikke laget og ikke trenerne. Ingen skjæringsdato altså, men en valgfrihet som en gang tar slutt.

For det tredje: Innkastet gjelder helt ned. Slik gjør Portugal det, der det kastes inn ned til Petizes, altså under 7 år, uten noen nedre grense i det hele tatt.

For det fjerde: Det finnes ingenting under. Tyrkia og Kirgisistan regulerer ikke yngre årsklasser, fordi forbundet ikke arrangerer konkurranser der. Den yngste regulerte formen er U11, og under den finnes ingen forbundsregel å bryte.

Mer om spilleformene som ligger bak disse grensene, står i oversikten vår over spilleformer i barne- og ungdomsfotballen.

Én forsiktighetsregel til slutt, som viser hvor lite du får ut av ett enkelt dokument: NFF holder ikke barnefotballreglene som et datert sesong-PDF, men som løpende vedlikeholdte sider på fotball.no uten publiseringsdato. Samtidig ligger gamle klubbversjoner høyt i søk, blant annet et regelhefte for sesongen 2015. Sjekk at du leser NFFs egen side og ikke en klubbkopi fra et tidligere tiår.

Tilløp, hopp og flip: hva som er lov

Her lønner det seg at regel 15 bare regulerer ett tidspunkt. Av ordlyden følger umiddelbart:

Tilløp er tillatt. Regelen sier ingenting om veien fram til ballen. En spiller kan løpe så langt tilløp han eller hun vil.

Hoppinnkastet er ikke tillatt. Løsner bare én fot fra bakken i det øyeblikket ballen slippes, mangler ett av de fire kravene, og innkastet går til motstanderen. Det er her lange innkast i ungdomsfotballen jevnlig ryker.

Flip-innkastet er tillatt etter ordlyden, så lenge spilleren i slippøyeblikket har en del av hver fot i kontakt med bakken eller linja, og ballen kommer med begge hender bakfra og over hodet. Den som behersker bevegelsen rent, oppfyller dette.

Hva et innkast gir statistisk

En gjennomgang av 16 154 innkast fra en hel sesong i Premier League gir det klareste tallet på området. 83 prosent av innkastene førte til en vellykket første berøring for eget lag, 54 prosent til beholdt ballbesittelse, og 8,8 prosent endte i et skudd fra den ballbesittelsen.

Mer interessant enn totaltallet er fordelingen etter kastretning:

En oppfølgingsstudie over fem ligaer med 71 220 innkastsekvenser bekrefter mønsteret: bakover 92,13 prosent beholdt ball, sidelengs 71,20 prosent, forover 49,75 prosent. Den legger til et virkemiddel nummer to som ikke har noe med teknikk å gjøre: hurtighet. Innkast som ble tatt innen fem sekunder, nådde fram til første berøring i 94,4 prosent av tilfellene, de som tok mer enn femten sekunder, bare i 78,31 prosent.

For praksisen betyr det: Det lange innkastet inn i feltet er den mest iøynefallende, men ikke den mest lønnsomme varianten. Den samme logikken kjenner du fra cornervarianter i ungdomsfotballen, der den korte utførelsen også blir undervurdert.

Slik trener du innkastet

Teknikk. De fem feilene fra kapittel fire gir korreksjonslista. To spillere kaster til hverandre over fem til åtte meter, den tredje står på siden og sjekker i fast rekkefølge: retning, føtter, kastbane, hender, sted. Etter ti kast byttes det. Verdien i øvelsen ligger ikke i kastingen, men i observatørrollen, fordi den som kontrollerer, må anvende regelen i stedet for bare å høre den.

Lengde. Her finnes et holdbart tall. En kontrollert studie i det spanske fagtidsskriftet Retos undersøkte i 2024 tohånds kast over hodet med medisinball gjennom fire uker, med femten spillere i hver av eksperiment- og kontrollgruppen og en gjennomsnittsalder på rundt seksten år. Kastlengden ved innkast økte med 8,2 prosent, vinkelhastigheten i kastarmen med knapt 15 prosent. Kontrollgruppen ble ikke signifikant bedre.

Viktig er innrammingen: Studien arbeider med seksten-åringer. For yngre årskull er overføringen åpen, og tilleggsbelastning hører uansett hjemme hos en trener som kjenner den enkeltes tåleevne.

Taktikk. Av tallene i forrige kapittel følger et ubehagelig treningsfokus. Når baller kastet bakover og sidelengs beholder ballen, og lange baller forover stort sett mister den, da er den viktigste treningsoppgaven ikke kastlengden, men medspilleren bak kasteren. To ting lar seg øve direkte: en pålitelig tilbakeløpsbevegelse mot kasteren, og fem-sekundersgrensa, altså å plukke opp ballen og utføre uten å vente på den perfekte løsningen.

Motsatt gjelder anbefalingen fra Premier League-gjennomgangen for det forsvarende laget: gå høyt opp og steng alternativene bakover og sidelengs, slik at motstanderen bare har den lange ballen forover igjen.

Vil du kjøre dette skikkelig gjennom en hel turneringssesong, trenger du framfor alt én ting: nok kamper der situasjonene faktisk oppstår, og et kampoppsett som ikke blir til i siste liten.

Kilder

Regelsitatene for barnefotballen er hentet fra Norges Fotballforbunds spilleregler og retningslinjer for barnefotball 6 til 12 år, regel 15, og fra NFFs retningslinjer for barne- og ungdomsfotball; de generelle regelformuleringene følger IFAB-utgaven for sesongen 2025/2026. Aldersgrensene i de øvrige markedene stammer fra forbundsdokumentene deres for sesongen 2025/26. Spillanalysetallene kommer fra Stone, Smith og Barry (International Journal of Sports Science and Coaching, 2021), Stone, Kubayi, Smith og North (International Journal of Performance Analysis in Sport, 2025) og Casal med kolleger (PLOS ONE, 2023). Treningsstudien er Syafii med kolleger, Retos 54 (2024).